Måltid

Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet som følge av at vi spiser mer variert og har et høyere inntak av matvarer som er rike på viktige mikronæringsstoffer.

Måltid
Av /SCANPIX.

Kosthold er forbruket av matvarer over en viss periode. Ernæring er det faget som beskriver kroppens behov for energi og andre næringsstoffer, samt hvilke matvarer som bidrar med disse næringsstoffene, og hvordan disse fordøyes og omsettes gjennom fysiologiske og biokjemiske prosesser.

For å opprettholde normal kroppsfunksjon er det nødvendig med et tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffene vi har behov for, gjennom kosten. Kosthold og ernæring er derfor avgjørende for helsen.

Kostholdet har innvirkning på risikoen for en rekke sykdommer og helseproblemer. Ikke minst gjelder dette overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes, som er nært knyttet til et for høyt inntak – og ugunstig sammensetning av de energigivende næringsstoffene fett og karbohydrater. Et høyt inntak av transfett har for eksempel vist seg å være sterkt assosiert med hjerte- og karsykdommer, mens et høyt inntak av sukker og lettfordøyelig stivelse bidrar til utvikling av type 2-diabetes.

Et sunt kosthold kan sannsynligvis også motvirke en rekke andre sykdommer og helseproblemer så som flere kreftformer, forstoppelse, galleveissykdom, tannråte og benskjørhet.

Statistikk

Tallmaterialet som legger grunnlaget for overvåkning av kostholdet i Norge, er hentet fra data om tilgang og forbruk på engrosnivå av matvarer, forbruksundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB), samt landsrepresentative kostholdsundersøkelser i ulike aldersgrupper.

Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet som følge av at vi spiser mer variert og har et høyere inntak av matvarer som er rike på viktige mikronæringsstoffer. Forbruket av grønnsaker har for eksempel økt med mer enn 50 prosent siden 1975. Det har kun vært små endringer i forholdet mellom fett og karbohydrater i kosten, men sammensetningen av karbohydratene og fettet har endret seg til det bedre. Sukkerinntaket har ifølge engrosdata blitt redusert med rundt 45 prosent siden toppnivået i 2000, samtidig som fiberinntaket har økt. For fett er den viktigste endringen at mengden transfett i kostholdet har blitt kraftig redusert som følge av endrede prosessrutiner for produksjon av margarin.

Ernæringspolitikk

Helsedirektoratet utarbeider og utgir anbefalinger for ernæringsmessig sammensetning av kostholdet. Anbefalingene omfatter inntak av energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrater, proteiner), kostfiber, vitaminer og mineralstoffer, salt og alkohol.

De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å redusere inntaket av mettet fett, samt å øke inntaket av frukt og grønnsaker. Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og ernæringspolitikken, har Helsedirektoratet en rekke målsettinger de arbeider med, blant annet:

  • økt forbruk av grønnsaker, frukt, bær, poteter og kornvarer (spesielt sammalte produkter),
  • økt forbruk av fisk
  • videre nedgang i forbruket av spisefett
  • større overgang til myk margarin og matolje
  • større overgang til magre produkter av melk og kjøtt, på bekostning av fete alternativer
  • redusere forbruket av sukker og salt

Ulike kostholdsretninger

Som følge av de svært komplekse samspillene mellom de mange ulike matvarene vi kan spise og de svært komplekse virkningsmekanismene i kroppen, er ernæring ingen eksakt vitenskap. Det pågår derfor kontinuerlig en diskusjon om hva som definerer et sunt kosthold. Ikke minst er det stor diskusjon om hva som er det mest optimale forholdet mellom fett og karbohydrater i kosten, der tilhengere av et lavkarbokosthold mener at Helsedirektoratets anbefalinger fører til et for høyt inntak av fordøyelige karbohydrater.

Det finnes mange forskjellige typer alternativt kosthold, alternative dietter, basert på bestemte teorier omkring sykdom og helse eller religiøs overbevisning. De vanligste alternative diettene er de som baserer seg på inntak av utelukkende (se veganer) eller delvis vegetabilsk føde (se vegetarianer), og dietter i tråd med islam (se halal) eller jødedom (se kosher). I tillegg er det mange dietter som tar sikte på å helbrede en bestemt sykdom eller for eksempel føre til vektreduksjon.

Mange utøvere av alternativ medisin bruker kostråd som en del av sin praksis.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Jonny Baardsen

er interessert i kosthold og aktivitet som motvirkning til alkoholens virkning på organismen

svarte Jonny Baardsen

svaret gir ikke info om sammenhengen

svarte Birger Svihus

Hei Jonny, Temaet du nevner er dessverre for stort til å ta med i en kommentar som denne, men takk for innspillet uansett. Vi tar det med oss og håper vi kan dekke dette temaet i fremtidige artikler. Med vennlig hilsen Birger Svihus

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg