Opplysningsplikt er en plikt til å gi nødvendige opplysninger.

Kontraktsforhold

I kontraktsforholdvil partene i mange tilfeller ha opplysningsplikt, og det kan få skadelige rettsfølger for en part hvis han holder tilbake opplysninger som han etter god forretningsskikk burde fortalt om. En avtale kan for eksempel bli kjent ugyldig hvis en part har holdt tilbake opplysninger som han burde ha forstått var av betydning for den annen part, såkalt passiv uredelighet, jf. lov 31. mai 1918 nr. 4 (avtaleloven) § 33. Et eksempel på slik uredelighet er der selger av en travhest kjenner til at hesten er halt, uten å opplyse kjøper om det.

I forsikringsforhold har opplysningsplikt stor praktisk betydning, jf. lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 om selskapets og forsikringstagerens plikter (kap. 2 og 4). Viktige regler om opplysningsplikt overfor forbrukere er gitt i lov om finansieringsvirksomhet av 10. juni 1988 § 4-2 om opplysningsplikt overfor låntager. Også i flere forbrukervernlover er det gitt regler om opplysningsplikt, se for eksempel lov 16. juni 1989 nr. 63 (håndverkertjenesteloven) § 7 (frarådingsplikt).

Private overfor det offentlige

Etter norsk rett gjelder det ingen alminnelig opplysningsplikt for private overfor offentlige myndigheter eller tjenestemenn. En slik plikt må alltid ha hjemmel i lov. Opprinnelig hadde man ikke så mange bestemmelser av denne art, men tallene har økt etter hvert som staten har tatt på seg stadig mer omfattende oppgaver på det sosiale og næringsrettslige område. Regler om opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene står i ligningsloven av 13. juni 1980.

Offentlig overfor private

Om offentlig forvaltnings opplysningsplikt overfor private, se offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Helsepersonell

Helsepersonell kan ha plikt til på forespørsel å gi opplysninger videre til dem som etterspør disse. Opplysningsplikten kan komme i konflikt med taushetsplikten. En plikt for helsepersonell til å gi opplysninger om pasienter til andre må ha hjemmel i lov, og det må følge av lovgivningen at opplysningsplikten går foran taushetsplikten. Det finnes en del slike bestemmelser, for eksempel har mange grupper helsepersonell, blant annet leger og sykepleiere, i medhold av helsepersonelloven plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de har grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg