osmolalitet

Dersom man løser opp et mol partikler i et kilogram løsemiddel, vil løsningen ha en molalitet på 1 mol/kg. Osmolalitet er definert som antall osmotisk aktive partikler per kilogram løsningsmiddel. Et mol osmotisk aktive partikler kan angis som et osmol, slik at osmolalitet har enheten osmol/kg. Siden 1 osmol/kg er en stor osmolalitet, så brukes i praksis gjerne mosmol/kg (noen ganger forkortet til mosm/kg), der 1 mosmol = 0,001 osmol. Enheten osmol/kg er ikke godkjent i SI-systemet, men kan være nyttig i bruk dersom man vil unngå at osmolalitet og molalitet blandes sammen.

Dersom man tilsetter et stoff til en væske, kan det løse seg opp i flere deler. For eksempel vil 1 mol NaCl løse seg opp i vann i 2 mol ioner i form av 1 mol Na⁺ og 1 mol Cl^-. Ideelt sett har man da en osmolalitet på 2 osmol/kg. Imidlertid tar ikke denne utregningen hensyn til virkningen av disse oppløste ionene på væskens egenskaper. Natrium og klorioner vil nemlig vekselvirke med hverandre og med vannmolekylene slik at væsken ikke lenger har helt samme fysiske egenskaper. I kjemi og medisin brukes ofte frysepunktsnedsettelse som et mål på hvordan de oppløste partiklene påvirker væsken. Rent vann har frysepunktet null grader Celsius. Dersom 1 mol partikler løses opp i ett kilo vann, så forventer vi at frysepunktet blir -1,86 °C, noe som betyr at 1 mol NaCl teoretisk forventes å gi en dobbelt så stor virkning og dermed et frysepunkt på -3,7 °C. På grunn av vekselvirkningene mellom ioner og med vannmolekylene vil imidlertid det faktisk målte frysepunktet være rundt – 3,4 °C, det vil si 3,4/3,7 = 0,9 ganger så stort som det man ideelt sett forventet. Ser man bare på frysepunktnedsettelsen ser det derfor ut som om det bare er 0,9 ganger så mange ioner i løsningen som det faktisk er, og det viser seg at også den osmotiske koeffisienten er 0,9. Man finner løsningens osmolalitet ved å multiplisere molaliteten med den osmotiske koeffisienten.

Osmolalitet brukes for å karakterisere blodserum, blodplasma eller andre kroppsvæsker. Den finnes ofte via målinger av frysepunktsnedsettelse.

En normal nyre produserer gjerne urin med osmolitatet 40-80 mosmol/kg når man er godt hydrert, og over 1000 mosmol/kg når man er dehydrert.

Osmolalitet i plasma er gjerne mellom 275 og 300 mosmol/kg. Ved måling av osmolalitet kan man diagnostisere for eksempel ubalanse i elektrolytter i kroppens væsker.

• osmolaritet
• molalitet
• Osmolalt gap
• ADH (antidiuretisk hormon)