Benvev

Beinvev. Forstørret og skjematisk fremstilling av kompakt beinvev, som del av en rørknokkel. Et par av de minste strukturelle enhetene (osteoner) er på bildet trukket litt opp.

Av /KF-arkiv ※.
Utsnitt av kompakt bein (femur) med osteoner i tverrsnitt.

Osteon er den minste funksjonelle enheten i beinvev. Osteonstrukturen er forskjellig blant de ulike virveldyrartene.

Faktaboks

Uttale
osteˈon
Etymologi
gresk, egentlig ‘knokkel, ben’
Også kjent som
Havers' system

Osteonene er formet som små rør, 10 til 20 millimeter lange og 0,2 til 0,3 millimeter i tverrmål. De er bygget opp av konsentrisk ordnede, rørformede beinlameller, den ene utenpå den andre, nesten som årringene i et tre. Vanligvis er det seks til åtte lag, men det kan ofte være adskillig mer.

Innerst eller i sentrum av lamellene er det en kanal, kalt Havers' kanal, med blodkar og lymfekar til beinet, og med grener til naboosteonene gjennom de såkalte Volkmanns kanaler. Mellom de enkelte beinlamellene ligger beinceller (osteocytter) i små hulrom med innbyrdes forbindelseskanaler (canaliculi).

Osteonene dannes først ved inngangen til puberteten. Før den tiden ligger celler og kollagene fibre i usystematiske strukturer, såkalt flettverksbein. I de senere beinlamellene er det parallelle fibre av det strekkfaste proteinet kollagen. I hver lamell går fibrene i forskjellig retning, noe som gjør at osteonene blir svært sterke. De kan likevel brekke, det vil si ved beinbrudd, når sidekrefter av en viss størrelse virker vinkelrett på dem.

Osteonlamellene bygges opp og brytes ned gjennom hele livet av osteoblaster og osteoklaster, og osteonstrukturen i beinet forandres derfor med alderen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg