Paraganglion er et biorgan til det perifere nervesystemet, med kjertellignende funksjon. Organet er bygd opp av cellestrenger og -ansamlinger, og er omgitt av nervevev og karrikt vev. Man deler paragangliene inn i kromaffine/sympatiske og ikke-kromaffine/parasympatiske paraganglier, men man kjenner ikke fullt ut deres betydning.

Faktaboks

Uttale
paragˈanglion
Etymologi
av gresk para-, ‘ved siden av, utenom’, og ganglion, ‘knute’

Kromaffine paraganglier

Kromaffine paraganglier går ut fra sympatikusanlegget og produserer adrenalin og noradrenalin. Hos voksne kan man regne binyremargen (betegnes gjerne som paraganglion suprarenale, se binyrene) som et slikt organ. Hos nyfødte finner man tallrike paraganglier i utbredelsesområdet til sympatikusfibrene i buk- og bekkenregionen. Det største av disse paragangliene, Zuckerkandls organ (paraganglion aorticum abdominale), finnes ved utløpet av den store/nedre innvollsarterien (arteria mesenterica inferior), og tilbakedannes i løpet av småbarnsårene.

Ikke-kromaffine paraganglier

Ikke-kromaffine paraganglier går ut fra anlegget til niende og tiende hjernenerve, og danner noradrenalin. Disse paragangliene beholdes hele livet og står ofte i forbindelse med arterio-venøse anastomoser. Eksempler på ikke-kromaffine paraganglier er glomus (paraganglion) caroticum ved delingsstedet til den store halsarterien, glomus aorticum (paraganglion supracardiale) i begynnelsen av hovedpulsåren, paraganglion pharyngeum i strupehodet og paraganglion tympanicum i tinningbenet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg