Paranoid personlighetsforstyrrelse er en personlighetsforstyrrelse som er preget av mistenksomhet, krenkbarhet og sinne, samt liten tillit til andre mennesker.
paranoid personlighetsforstyrrelse
Diagnostisk kategori
Paranoid personlighetsforstyrrelse er en diagnostisk kategori innenfor diagnosesystemene DSM-5 og ICD-10 (WHO). Som andre personlighetsforstyrrelser er ikke paranoid personlighetsforstyrrelse noen sykdom i tradisjonell forstand. Paranoide trekk er noe folk kan ha mer eller mindre av.
Diagnosen paranoid personlighetsforstyrrelse krever at personen tydelig har minst fire av kjennetegnene som er nevnt nedenfor og at dette medfører vesentlige plager og funksjonssvikt for vedkommende og/eller alvorlige plager for andre. Vektlegging av andres reaksjoner henger sammen med at personer med paranoid personlighetsforstyrrelse ofte eksternaliserer, det vil si at de skylder på andre og vegrer seg for å ta ansvar for eget bidrag til samhandlingsproblemer.
En diagnostisk vurdering krever et spesialisert personlighetsintervju (SCID-5) utført av kompetent psykolog eller psykiater.
Forekomst
I følge befolkningsundersøkelser i Norge forekommer paranoid personlighetsforstyrrelse i omtrent 1,5 prosent av befolkningen.
Kjennetegn
Typiske kjennetegn (diagnostiske kriterier i DSM-5) er at personen
- mistenker, uten tilstrekkelig grunn, å bli utnyttet, skadet eller bedratt av andre
- er overdrevent opptatt av om venner og bekjente er til å stole på
- nøler med å betro seg til andre av frykt for at det vil bli brukt mot vedkommende
- leser skjulte nedvurderende eller truende meninger inn i harmløse bemerkninger eller hendelser
- bærer stadig nag og kan vanskelig tilgi fornærmelser eller krenkelser
- er krenkbar og reagerer raskt med sinne eller motangrep
- er overdrevent sjalu
Årsaksforhold
Både arvemessige og psykososiale forhold spiller en rolle.
Psykoterapi
Som andre personlighetsforstyrrelser er ikke paranoid personlighetsforstyrrelse noen entydig kategori. Et personlighetsintervju vil kunne kartlegge hvilke andre personlighetstrekk som foreligger i tillegg. De som har mange antisosiale, psykopatiske og/eller narsissistiske trekk i tillegg vil som oftest ikke være interessert i psykoterapi.
Annerledes er det med de som har mer emosjonelt ustabile og/eller unnvikende personlighetstrekk i tillegg. Disse er gjerne mer motiverte for endring. Vedkommendes krenkbarhet og tendens til eksternalisering vil være sentrale behandlingstemaer.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2017). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.