Plasmaceller er en type hvite blodceller som produserer og utskiller antistoffer. De fins i beinmargen og er viktige for immunforsvaret mot mikroorganismer.
plasmaceller
En plasmacelle til venstre for en nøytrofil granulocytt. Plasmaceller har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. De har tydelig golgi-apparat, som man kan se som en perinukleær oppklaring i cytoplasma.
Utvikling
Plasmaceller utvikles fra B-celler etter at disse har bundet seg til et antigen, for eksempel fra et virus eller en bakterie. Hvis B-cellen samtidig også binder en T-hjelpercelle, stimuleres den slik at den utvikler seg til en plasmacelle.
Bindingen mellom B-celle og mikrobeantigen skjer vanligvis i lymfatisk vev som lymfeknuter, mandlene (tonsiller), peyerske plakk eller milt.
Produksjon av antistoffer
De ferdig stimulerte plasmacellene vandrer med blodet fra det lymfatiske vevet og til beinmargen der de produserer tusenvis av det samme antistoffet hvert eneste sekund. Antistoffet har samme spesifisitet til antigen som den opprinnelige B-cellen. Antistoffene skilles ut til blodbanen slik at de kommer ut i kroppens vev der de kan binde seg til mikroorganismer. Derved merkes mikroorganismene slik at de kan tilintetgjøres av det øvrige immunforsvaret, som komplementsystemet og makrofager.
Det finnes flere typer antistoffer. Ved førstegangseksponering for en mikrobe lages først antistoffet immunglobulin M (IgM). Dette har en stor evne til å aktivere et sett proteiner som kalles komplement-systemet som også er en del av immunforsvaret. Deretter foregår et såkalt klasseskifte der plasmacellen endrer produksjonen til immunglobulin G (IgG), D eller A. IgG er vanligst og er den viktigste for å bekjempe virus og bakterier.
Antistoffene kalles det humorale immunforsvaret. Det tar 4–7 dager fra man blir smittet første gang til antistoffproduksjonen starter. Hvis man blir smittet igjen, går det fortere. Da kan hukommelses B-celler raskt utvikle seg til plasmaceller.
Kjennetegn
Plasmacellene har mistet de typiske B-celleantigene som CD19 og CD20, men får andre antigener som CD38 og CD138. De har sideforskutt, rund cellekjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. Fordi de lager mye immunglobulin, har de velutviklet golgiapparat, som man i mikroskopet kan se som en oppklaring i cytoplasma ved siden av kjernen.
Sykdom
Plasmacellene i beinmargen kan leve svært lenge. De utgjør vanligvis under to prosent av cellene i beinmargen. Når det kommer kreft i dem, kalles sykdommen myelomatose, og man vil da oftest finne over ti prosent plasmaceller i beinmargen.
Ved hypogammaglobulinemi lages det for lite antistoffer, og man får infeksjonstendens. Hypogammaglobulinemi kan sees ved medfødt immunsviktsyndrom eller ved beinmargskreft som myelomatose og kronisk lymfatisk leukemi.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.