plateepitelkarsinom – Store medisinske leksikon

Plateepitelkarsinom er en kreftsvulst utviklet fra basallaget i plateepitel. Hud, munnhule, spiserør, skjede og livmorhals er kledd av plateepitel. Plateepitelkarsinom er vanligst i hud, men oppstår ofte også i de andre organene. Når slik kreft oppstår i huden kalles det for kutant plateepitelkarsinom (se hudkreft).

Faktaboks

Uttale: plˈateepitelkarsinom
Også kjent som: plateepitelkreft, skiveepitelkarsinom, spinocellulært karsinom, planocellulært karsinom

Plateepitelkarsinom kan også oppstå i organer som ikke er kledd av plateepitel gjennom at det naturlige epitelet som er der endrer seg til å bli plateepitel. Dette kalles metaplasi og kan skje i bihulene, strupehodet og lungene. Metaplasi skyldes ulike typer slitasje eller skade i vevet. I luftveiene er det vanligvis sylinderepitel, mens det i urinblæren vanligvis er urotel. Ved irritasjon av disse områdene, for eksempel ved røyking, kan dette epitelet forandres til plateepitel. Eksempelvis var plateepitelkarsinomer den vanligste typen lungekreft tidligere, men endring i røykevaner antas å være årsaken til at dette ikke lenger er tilfelle.

Ubehandlet er plateepitelkarsinom en alvorlig kreftform som har tendens til å spre seg via lymfebaner til lymfeknuter og andre vev og organer, som lunge, skjelett eller hjerne. Sjansen for helbredelse er god ved tidlig behandling.

Sykdomsutvikling, behandling og prognose for plateepitelkarsinom er svært varierende. Det avhenger blant annet av:

hvor på kroppen svulsten utvikles
størrelse på svulsten
hvor differensierte kreftcellene i primærsvulsten er
om det er spredning
hvor godt immunsystemet fungerer

Hos en med svekket immunforsvar, for eksempel etter en transplantasjon, er risikoen for spredning betydelig økt.

Utbredelse

Plateepitelkarsinomer er svært vanlige og det blir påvist flere tusen nye tilfeller hvert år.

Årsaker

Plateepitelkarsinomer kan skyldes:

kreftfremkallende stoffer, som man for eksempel kan få i seg gjennom røyking (lungekreft)
ultrafiolett stråling, for eksempel fra solen (hudkreft og leppekreft)
radioaktiv stråling
virus slik som HPV-virus (livmorhalskreft)
nedsatt immunforsvar

Sykdomsutvikling

Mikroskopibilde av normalt plateepitel fra hud. Øverst i bildet sees hornlaget (rødt), som likner på flettverket i en basketball-kurv. Nedenfor dette sees overhuden (epidermis) som er farget lilla med mange blå runde strukturer som er cellekjerner. Overhuden er begrenset nedad av en basalmembran, og under denne igjen er lærhuden (dermis; lys rosa).

Normalt plateepitel

Av Jose Luis Calvo/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mikroskopibilde av et forstadium til plateepitelkarsinom, et såkalt *karsinoma in situ*. Det mørkerosa feltet er tykkere enn vanlig, og ganske store cellekjerner sees helt øverst i epidermis (oppad til høyre).

Plateepitelkarsinom uten spredning

Av David A Litman/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Plateepitelkarsinomer utvikler seg ofte gradvis gjennom ulike forstadier. Et slikt forstadium er dysplasi. Dette kjennetegnes av at cellenes utseende endrer seg og at modning mot keratinproduserende celler i overflaten er redusert eller helt opphevet. Så lenge disse atypiske cellene holder seg innenfor epitelets naturlige begrensning og ikke vokser gjennom basalmembranen, har man kun et forstadium til kreft. Dysplasi deles inn i to eller tre grader; den høyeste graden gir størst risiko for at svulsten skal vokse gjennom basalmembranen og derved gi mulighet for spredning.

Den alvorligste graden av dysplasi kalles karsinoma in situ. Kreft, i dette tilfellet plateepitelkarsinom, foreligger først når cellene bryter gjennom basalmembranen. Da vil de kunne vokse inn i lymfeårer eller blodårer og føre til kreftspredning.

Det er ganske vanlig å påvise dysplasi både i hudbiopsier og i forbindelse med undersøkelser for livmorhalskreft. I hud er dette vanligst på områder som er utsatt for sol, for eksempel ansikt, skuldre og hender. I livmorhalsen oppstår dysplasien vanligvis i overgangssonen (transformasjonssonen) mellom den plateepitelkledde delen av livmorhalsen i skjeden og livmorhalskanalen med sylinderepitel.

Differensiering

Histologisk er plateepitelkarsinomer karakterisert ved at de likner på normalt plateepitel. De har per definisjon brutt gjennom basalmembranen, men de kan variere mye i utseende. Noen likner svært mye på plateepitel og viser for eksempel rikelig forhorning (keratinisering). Da kalles de høyt differensierte. Andre likner svært lite og kalles lavt differensierte. Middels differensierte plateepitelkarsinomer har bevart noe forhorning.

Inndelingen i høyt, middels og lavt differensierte plateepitelkarsinomer gjøres etter definerte kriterier som patologene bruker. Den har klinisk betydning, da de høyt differensierte vanligvis har mindre aggressiv vekst og spredning, i motsetning til de lavt differensierte som i mye større grad sprer seg.

Symptomer

Symptomene er veldig avhengig av hvor på kroppen et plateepitelkarsinom oppstår.

Behandling

Kirurgisk behandling er viktigst hvis svulsten lar seg fjerne fullstendig (radikalt). Kirurgisk fjerning av lymfeknutespredning fra plateepitelkarsinom kan også være aktuelt, men dette er svært avhengig av i hvilket organ svulsten oppstod.

Plateepitelkarsinomer er moderat følsomme for strålebehandling. I tilfeller der kirurgi og stråling ikke er tilstrekkelig eller egnet som behandling, kan det tilbys immunterapi, eventuelt i kombinasjon med kjemoterapi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Patologi

Inger Nina Farstad

Professor II, Universitetet i Oslo