poxvirus

Den tidlige fasen begynner umiddelbart etter at viruset har kommet inn i vertscellen. Strukturen til viruskjernen beholdes og transkripsjonen er stort sett uavhengig av vertscellens maskineri. Viruset har med seg en stor andel av enzymene og faktorer som kreves for dette (DNA-polymeraser, RNA-polymeraser).

I den tidlige fasen frigjøres også virus-DNA fra kjernen og replikasjonen starter.

Samtidig med frigjøringen av DNA begynner også de påfølgende fasene. I motsetning til den tidlige fasen, er cellulære transkripsjonsfaktorer også nødvendige for et ordnet transkripsjon.

I den tidlige fasen og i mellomfasen uttrykkes proteiner som utelukkende tjener til å kontrollere vertens stoffskifte. Proteiner som kan skade verten (virulensfaktorer) eller som hjelper til å unngå vertens immunsystem uttrykkes også. Dette inkluderer proteiner som modulerer cellulært genuttrykk, hemmer celledød (apoptose) og hemmer interferonsystemet, komplementsystemet og betennelse. Aktiveringen av det medfødte immunsystemet hemmes spesielt effektivt.

Genuttrykket i den seine fasen gir hovedsakelig opphav til komponenter som brukes for å bygge nye virus. Viruset syntetiseres ved definerte syntesesentre («virusfabrikker») i cytoplasmaet. Disse sentrene kan farges med histologiske fargemetoder og ses som Guarneri inklusjonslegemer i lysmikroskop.

Det desidert viktigste poxviruset er variolaviruset, som ga kopperinfeksjon. Denne sykdommen ble utryddet i naturen ved en omfattende vaksinasjonskampanje av Verdens Helseorganisasjon – WHO. Det siste dokumenterte tilfellet av en person som naturlig fikk kopper dokumentert var i 1977.

Vaksinasjon mot kopper ble først utført i Europa av den britiske legen Edward Jenner på 1700-tallet, ved bruk av kukoppervirus, som Jenner kalte vacciniavirus.

Mennesker er den eneste naturlige verten for variolaviruset.

Koppevirus er de største dyrevirusene og kan under visse omstendigheter til og med sees med et lysmikroskop.

Variola-viruset sprer seg i makrofager i lymfesystemet, leveren og lungene. Hvis man blir utsatt for viruset enda en gang, rammer det huden og slimhinnene i munnsvelget (oropharynx) og lungene. De berørte cellene degenererer og det velkjente utslettet på huden og slimhinnene utvikles.

Vaccina-viruset fungerte som et vaksinevirus mot variolavirus. Vaccina-viruset [fra fransk vacciner = å vaksinere], er et poxvirus brukt til koppevaksinasjon og som viral vektor. Navnet kommer opprinnelig fra Edward Jenner, som brukte et kupox-virus for å vaksinere mot koppersykdom. Dagens vacciniavirus er imidlertid ikke identisk med kupox-viruset; dens opprinnelse er uklar.

Melkeknuteviruset forekommer hos storfe over hele verden og forårsaker overfladisk betennelse i juret. Nærkontakt kan føre til at melkere utvikler en infeksjon med melkeknuter. Disse avtar igjen etter 4–8 uker.

Orfvirus forekommer over hele verden. Orfvirus påvirker øynene, neseborene og leppene til sauer, geiter og rein.

Det første dokumenterte utbruddet av en smittsom ektym-liknende sykdom hos norsk rein fant sted i 1976 blant forsøksdyr ved Statens reinforskningsstasjon i Lødingen. Også humane parapoxvirusinfeksjoner var forbundet med dette utbruddet.

I april 1999 ble det første utbruddet hos rein under vanlige beiteforhold meldt i Troms fylke, etterfulgt av et utbrudd ett år senere i Nordland fylke. Utbruddet i 2000 involverte minst 30 av 150 reinsdyr, som ble innfanget og tilskuddsfôret i løpet av vinteren. Syv av de infiserte dyrene døde på grunn av massive blomkållignende utvekster i munnhulen og sekundære bakterielle infeksjoner.

Orfvirus kan forårsake ektyma contagiosum hos mennesker.