Overvåkning av blodtrykk og urinprøver er en viktig del av svangerskapskontrollene for å fange opp utvikling av svangerskapsforgiftning.
/Shutterstock.

Svangerskapsforgiftning, eller preeklampsi, er en svangerskapskomplikasjon som kan oppstå i siste del av svangerskapet, under fødselen eller i det første døgnet etter fødselen. Tilstanden har også blitt kalt Toxemia gravidarum eller toksemi.

Faktaboks

Etymologi
av pre- og gresk eklampein, ‘bryte frem’
Også kjent som

preeklampsi

Definisjonen av svangerskapsforgiftning er blodtrykk over 140/90 mmHg (millimeter kvikksølv) og protein i urinen eller andre tegn på påvirkning av organer (nyrer, lever, hjerne, blod) eller dårlig vekst av fosteret. Svangerskapsforgiftning er hyppigere ved tvillingsvangerskap og hos pasienter med diabetes. Kvinner som har høyt blodtrykk før svangerskapet har også økt risiko for å utvikle tilstanden. Mellom to og tre prosent av alle gravide får svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning kan ha svært forskjellige forløp og er mer alvorlig jo tidligere i svangerskapet det starter. Sykdommen kan deles inn i to former: en som bare ytrer seg hos mor og en som også fører til placentasvikt og nedsatt vekst av fosteret.

Årsak

Årsaken til svangerskapsforgiftning er ukjent. Det er en viss arvelig komponent. Kvinner som har en mor eller søster som har hatt svangerskapsforgiftning, har tre til fem ganger økt risiko for å få det selv. Det har også å gjøre med fosterets gener; tilstanden er sjelden hos fleregangsfødende, gitt at det ikke var svangerskapsforgiftning i første svangerskap og at det er samme far. Blir en kvinne (som tidligere har født) gravid med en annen mann, er risikoen for svangerskapsforgiftning som om hun skulle vært førstegangsfødende. Kvinner som blir gravide etter kortvarig samliv med én og samme mann har større risiko for svangerskapsforgiftning enn kvinner som har vært eksponert for mannens sædceller gjennom lengre tid.

Kvinner som blir gravide med en mann som tidligere har fått barn med en annen kvinne, og der det var svangerskapsforgiftning i det svangerskapet, har økt risiko sammenlignet med kvinner hvis mann har hatt en ekspartner uten svangerskapsforgiftning. Menn som selv er et produkt av et svangerskap med svangerskapsforgiftning, har større risiko for å bli far til et barn i et svangerskap med svangerskapsforgiftning.

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning i første svangerskap, har syvdoblet risiko for å få det i neste svangerskap.

Grunnlaget for sykdommen blir antagelig lagt helt i begynnelsen av svangerskapet, i måten fostercellene graver seg ned i livmorslimhinnen på. I et normalt svangerskap graver fostercellene i placenta seg inn i morens blodårer i livmoren på en slik måte at muskelcellene i disse blodårene blir ødelagt. Dermed øker gjennomblødningen i livmoren og blodtilførselen til placenta.

I svangerskap der det utvikles svangerskapsforgiftning, skjer ikke denne ødeleggelsen av muskelceller i morens blodårer. Blodårene kan dermed fortsatt trekke seg sammen, og blodstrømmen til placenta blir mindre.

En feilfunksjon i endotelet – det cellelaget som kler innsiden av åreveggene – i mange organer, kan forklare de forandringene som skjer i preeklampsi. Styringen over blodtrykket svikter. Åreveggen i nyrene skades, og det blir derfor protein i urinen. Skader i åreveggene fører også til forstyrrelse av væskebalansen mellom blod og vev, det skjer en økt opphopning av væske i vevene og mor får ødemer. I alvorlige tilfeller blir koagulasjonssystemet forstyrret.

Symptomer og tegn

Svangerskapsforgiftning gir ingen symptomer før tilstanden eventuelt blir svært alvorlig. Forhøyet blodtrykk og protein i urinen må oppdages på svangerskapskontroll.

I alvorligere tilfeller av svangerskapsforgiftning kan kvinnen få symptomer som synsforstyrrelse, hodepine, bevissthetsforstyrrelse og kvalme (truende eklampsi).

En alvorlig form for svangerskapsforgiftning kalles HELLP (engelsk: Hemolysis, Elevated Liver enzymes, Low Platelets). Her er det forstyrrelser i koagulasjon og leverfunksjon. Opptrer kramper eller bevissthetsforstyrrelser, blir tilstanden kalt eklampsi.

Screening

Det diskuteres om det er mulig å gjøre en bedre screening for sannsynlig utvikling av svangerskapsforgiftning enn bare å se på risikofaktorer. Det er laget flere modeller.

Modellene går ut på – i tillegg til å bruke risikofaktorer hos den gravide og blodtrykksmåling – å bruke ultralyd til å måle blodstrømmen i arteria uterina (blodårene som fører blod til livmoren, og dermed til morkaken) i uke 11 til 14 i svangerskapet. På samme tid vil en måle proteiner fra placenta i den gravides blod (PlGF = placental growth factor, sFlt1 = soluble fms-like tyrosine kinase 1) og forholdet mellom disse to.

Folkehelseinstituttet publiserte en metodevurdering i 2022, der konklusjonen er at screening i svangerskapsuke 11–14 med en algoritme basert på mors kjennetegn, blodtrykk, ultralyd-undersøkelse som inkluderer blodgjennomstrømning i arterier til livmor og måling av en PlGF i mors blod, trolig bedrer prediksjon av risiko for tidlig svangerskapsforgiftning. Sammen med profylaktisk behandling med lavdose acetylsalicylsyre (se nedenfor) er dette programmet kostnadsbesparende.

Foreløpig er denne screeningen ikke generelt tilgjengelig i det norske helsevesenet, men måling av biomarkør ble tatt i bruk fra 2022 ved St. Olavs Hospital.

Fordi innføring av dette screeningprogrammet vil medføre organisatoriske konsekvenser, anbefaler FHI at det utredes nærmere av de berørte fagmiljøene.

Behandling

Behandlingen har tidligere vært sengeleie og absolutt ro. Det er tvilsomt hvilken effekt dette egentlig har. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å forløse kvinnen før beregnet fødselstermin. Behandling med blodtrykkssenkende midler er ikke aktuelt med mindre blodtrykket er svært høyt. Som regel vil da forløsning være mer aktuelt.

Hos høyrisikokvinner kan en lav dose acetylsalisylsyre (ASA) daglig, startet før uke 16 i svangerskapet, redusere risikoen for alvorlig svangerskapsforgiftning.

Komplikasjoner

Komplikasjoner som eklamptiske anfall, karskader i øyebunnen, nyrene og hjernen, plutselig løsning av morkaken, sviktende oksygentilførsel med skade for fosteret, må forhindres. Eklamptiske anfall er, særlig når de kommer tett på hverandre, en akutt livstruende komplikasjon for både mor og foster. Moren kan påføres varige skader, og barnet som fødes, kan være skadet.

Etter fødselen vil som regel blodtrykket normaliseres i løpet av relativt kort tid, og proteinet i urinen vil forsvinne dersom det ikke ligger en indremedisinsk sykdom (essensiell hypertensjon eller nyresykdom) bak denne svangerskapskomplikasjonen.

Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har økt risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg