Presbyopi
Fra midten av 40-årsalderen svekkes evnen til å fokusere like godt på langt og kort hold. Dette kalles presbyopi. Hvis man har vært 3 dioptrier nærsynt hele livet, kan det da være nok å ta av avstandsbrillene for å lese på nært hold.
Presbyopi
Av /Shutterstock.

Presbyopi er redusert evne til å forandre lysbrytningen i øyet når man skifter fokus fra avstand til nært hold. Presbyope personer må derfor ha tilpassede synshjelpemidler (briller eller kontaktlinser) for å ha fullgodt syn både på avstand og på nært hold.

Faktaboks

Uttale
presbyopˈi
Etymologi
av gresk presbys, ‘gammel mann’, og ops, ‘øye’
Også kjent som

gammelmannssyn, alderslangsynthet

Tilstanden er et normalt aldringsfenomen og ingen sykdom. Man merker gjerne en begynnende presbyopi rundt midten av 40-årsalderen, gjerne litt tidligere hos langsynte enn hos nærsynte personer.

I tillegg til den brillestyrken de eventuelt trenger for godt avstandssyn, må den presbyope få hjelp av et «plussglass» (samlelinse) for å flytte øyets fokus fra avstand til vanlig lese- og arbeidsavstand.

Utvikling

Hos yngre personer har øyets linse en betydelig evne til å øke sin lysbrytning. Dette skjer ved at den bikonvekse formen av linsens for- og bakflate kan økes og dermed flytte øyets fokus adskillig nærmere. Denne prosessen kalles akkomodasjon.

Evnen til å akkommodere skyldes at linsen hos yngre er relativt myk, samtidig som den er omgitt av en elastisk linsekapsel. Denne linsekapselen er festet til fine tråder (zonulatråder) som utgår fra øyets strålelegeme (corpus ciliare). Når man ser på lang avstand, er disse trådene ganske stramme, og linsen blir flatere og dermed mindre lysbrytende.

Når man flytter fokus fra avstand til nært hold, vil automatisk og ubevisst den indre flaten av strålelegemet komme litt nærmere linsen. Dermed blir zonulatrådene slakkere. Så lenge linsen er relativt myk, vil den da kunne bli mer konveks, og resultatet blir at øyet får en sterkere «pluss-styrke», og nære ting kommer i fokus.

Øyelinsens tykkelse øker svært langsomt gjennom hele livet. Spesielt øker tykkelsen av vevet som ligger mellom linsens kjerne og linsekapselen. Dette gjør at linsen med økende alder blir mindre elastisk. Derfor får man også en redusert akkomodasjonsevne.

Presbyopi og langsynthet

Presbyopi er ikke det samme som langsynthet, som skyldes at øyet ved avstandssyn er for kort i forhold til øyets lysbrytende evne, eller at øyets lysbrytende kraft er for svak. I et langsynt øye vil de parallelle strålene som treffer øyet fra objekter minst 4–6 meter unna, samles bak netthinnen hvis ikke øyet samtidig akkommoderer. Øyets akkomodasjonsevne er svært god hos barn (minst 10 dioptrier) og holder seg godt minst opp til midten av 30-årsalderen.

Rundt 45–50 års alder er imidlertid akkomodasjonsevnen gjerne redusert til kun 4–5 dioptrier. I denne alderen vil en person med langsynthet +3 dioptrier dermed ha brukt opp mer enn halvparten av sin akkomodasjon bare for å se klart på avstand, og vil derfor merke sin presbyopi tidligere enn nærsynte og personer uten brytningsfeil.

Symptomer

Personer som ikke har noen brytningsfeil eller er lett nærsynte, merker først sin begynnende presbyopi rundt midten av 40-årsalderen. Da kan man ved langvarig lesning og annet nærarbeid gjerne føle noe tretthet og eventuelt også lett ubehag i og rundt øynene.

De klassiske presbyopisymptomene er at man får behov for lengre leseavstand og/eller bedre lys for å kunne se skarpt på nært hold.

Også nærsynte får med årene en redusert akkomodasjonsevne og vil merke dette ved at lesesynet med den vanlige avstandsbrillen gradvis blir dårligere. Hvis øyet ellers er friskt, vil en person som er cirka 3 dioptrier nærsynt hele livet ha godt lesesyn bare ved å ta av sin avstandsbrille.

Diagnostikk

Presbyopi er svært lett å diagnostisere: Avstandssynet er godt i begge øyne, mens på nært hold er det blitt vanskeligere enn tidligere å se skarpt. Samtidig er personen i «presbyopialder», oftest mellom 45 og 55 år.

Hvis en eldre person som tidligere har hatt behov for et «nærtillegg» i sin brille ved lesing nå også kan lese med sin vanlige avstandsbrille, skyldes dette sannsynligvis at ett eller begge øyne har utviklet en begynnende grå stær som øker øyets lysbrytende kraft.

Behandling

Hos personer som har godt avstandssyn uten bruk av briller eller kontaktlinser, kan presbyopien avhjelpes med lesebriller. Disse må gjerne gjøres sterkere med få års mellomrom for å kompensere for den stadig avtagende akkomodasjonsevnen. I 60-årsalderen er akkomodasjonsevnen nærmest fullstendig opphevet. Hvis man da må ha en brille for å se skarpt på avstand, vil man trenge et såkalt lesetillegg på mellom + 2,25 og + 3 dioptrier for å kunne lese vanlig bok- og avisskrift på cirka 35–45 cm avstand.

Multifokale briller

Hvis presbyope personer tidligere ønsket å se godt både på langt og på kort hold med den samme brillen, brukte man bifokale briller. I disse var brilleglassenes øvre del tilpasset lang avstand, mens den nedre «nærdelen» av brilleglasset var tilpasset leseavstanden.

I dag bruker man nesten utelukkende progressive briller (også kalt multifokale briller). Nedenfor den sentrale «avstandssonen» øker glassenes pluss-styrke gradvis i retning mot nedre brillekant. Ved å senke blikket vil man med slike briller med litt øvelse kunne se skarpt på «alle» avstander.

Monovision

Godt syn på både langt og nært hold kan også oppnås ved korreksjon av avstandssynet med kontaktlinse på det ene øyet, mens det andre øyet får en kontaktlinse til bruk på nært hold (såkalt monovision). Tilsvarende kan også gjøres for briller. Personer som alltid har hatt godt avstandssyn i ett øye uten brille og samtidig er 2–3 dioptrier nærsynt i det andre øyet vil ofte ikke ha nevneverdige presbyopiplager.

Erstatning av linsen

Det finnes også multifokale intraokulære linser som kan opereres inn i øyet. Slike linser kan plasseres foran pasientens egen linse, men brukes som oftest i forbindelse med at pasientens egen klare linse fjernes og erstattes av en multifokal kunstig intraokulær linse, såkalt refractive lens extraction (RLE).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg