Radiojodbehandling er en metode som ofte brukes for å behandle hypertyreose (forhøyet stoffskifte). Pasientene får en dose radioaktivt jod (131I), som tas opp i skjoldbruskkjertelen og forårsaker en lokal ødeleggelse av det aktive, hormonproduserende kjertelvevet. Dosen av 131I kan beregnes på grunnlag av kjertelens størrelse og jodomsetning (se også jodopptaksstudier og scintigrafi), men vanligvis benyttes standardiserte doser.
Fordelen med denne behandlingen er at den er svært enkel, og oftest gir rask helbredelse av det høye stoffskiftet, uavhengig av om det dreier seg om Graves' sykdom eller en såkalt varm knute i et knutestruma (Plummers sykdom). Ulempen er at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig med flere behandlinger, i tillegg til at en betydelig andel av pasientene utvikler lavt stoffskifte (hypotyreose) – ofte flere år etter behandlingen. Enkelte ganger velger man av den grunn å gi så stor dose 131I at kjertelen umiddelbart settes ut av funksjon. Ved inntrådt hypotyreose må pasientene bruke tyroksin, som erstatning for kjertelens inaktivitet.
I USA er radiojodbehandling langt den hyppigst benyttede behandling for hypertyreose hos personer over 21 år. I Norge er også metoden hyppig benyttet, men relativt flere pasienter her til lands får behandling med legemidler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.