Radiologi er et medisinsk fagområde som gjør bruk av bildedannende metoder for å avdekke og behandle sykdommer. De bildedannende teknikkene bygger på ulike strålekilder og bølgekvaliteter. Undersøkelser med røntgenstråler inkluderer også computertomografi (CT), mens andre teknikker er basert på ultralyd, magnetresonans (MR) eller strålingen fra radioaktive stoffer som for eksempel positronemisjonstomografi (PET). Intervensjonsradiologi innebærer minimalt invasive medisinske behandlingsprosedyrer ved hjelp av ulike bildedannende teknikker.

Faktaboks

Uttale
radiologˈi
Etymologi
av radiolog

Historikk

På slutten av 1800-tallet arbeidet en rekke forskere med elektriske utladninger i rør med fortynnede gasser. Den tyske fysikeren Wilhelm von Röntgen oppdaget i 1895 at et belegg med fluorescerende barium-platinacyanid på et papirstykke lyste opp hver gang en slik elektrisk utladning fant sted.

Röntgens oppdagelse fikk stor betydning for utviklingen av medisinsk diagnostikk og behandling.

Våren 1896 ble de første røntgenbildene tatt i Norge. Overlege Johan Karl Unger Vetlesen (1855–1914) ved Diakonisseanstaltens sygehus, Lovisenberg, anskaffet i 1897 det første røntgenapparatet til klinisk bruk i Norge. Overlege Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940) var Norges første radiolog på heltid, og grunnla i 1898 Rikshospitalets Røntgeninstitut. I 1905 var det etablert røntgenavdelinger ved åtte sykehus i Norge.

Spesialiteter

I Norge er det ingen formelle grenspesialiteter (underspesialiteter) innen radiologi. Ved de største sykehusene er det likevel egne radiologiske avdelinger eller seksjoner med fagområde innen:

  • barneradiologi
  • bukorganradiologi
  • lungeradiologi
  • muskel-skjelettradiologi
  • brystradiologi
  • nevroradiologi
  • hjerte- og karradiologi
  • intervensjonsradiologi
  • nuklærmedisin

Radiografer med spesialkompetanse innen de ulike avanserte metodene sikrer god bildekvalitet på undersøkelsene.

I Norge finnes radiologiske avdelinger ved de fleste sykehus. Det er i tillegg egne røntgeninstitutter i flere av de største byene.

Strålebehandling (stråleterapi) var tidligere et fagfelt innen spesialiteten medisinsk radiologi, men er fra 1964 en del av spesialiteten onkologi (mellom 1964 og 1991 ble betegnelsen terapeutisk onkologi og stråleterapi benyttet).

Radiologi

Noen vanlige radiologiske undersøkelsesmetoder:

Metode Fysisk fenomen Virkemåte
Computertomografi (CT) Reduksjon av røntgenstrålers intensitet (attenuasjon) når de passerer gjennom kroppens organer, vev og strukturer. Røntgenstråler genereres og sendes ut fra et røntgenrør som roterer omkring objektet. Røntgenstrålens attenuasjon registreres av detektorer, bearbeides av datamaskiner og omdannes til tverrsnittbilder.
Magnettomografi (MT, MR) Frigjøring av energi i form av radiosignaler. Protonene i et objekt bringes til en likevektstilstand i et fast magnetfelt. Radiosignaler som sendes inn i objektet, bringer protonene ut av likevektstilstanden. Når utsendelsen av radiosignalene stopper, frigjøres energi i form av nye radiosignaler som sendes ut fra objektet. Signalene registreres av mottagere (antenner), bearbeides av datamaskiner og omdannes til snittbilder.
Røntgenfotografering Reduksjon av røntgenstrålers intensitet (attenuasjon) når de passerer gjennom kroppens organer, vev og strukturer. Røntgenstråler genereres og sendes ut fra et røntgenrør. Røntgenstrålens attenuasjon registreres som varierende grad av sverting av en fotografisk film eller som fluorescens i et billedforsterkersystem.
Nukleærmedisin Utsending av energi i form av partikkelstråling (α- og β-partikler) eller elektromagnetisk stråling (γ- stråling). Etter injeksjon av en radioaktiv isotop registreres den radioaktive strålingen av en scintillasjonsdetektor som telletall (antall desintegrasjoner), kurver eller bilder.
Ultralyd Refleksjon av ultralydbølger. Elektrisk energi omdannes til lydbølger med én bestemt frekvens av en piezoelektrisk krystall. Lydbølgene reflekteres i forskjellig grad av ulike vev. Lydrefleksen (ekko) fanges opp av en piezoelektrisk krystall og omdannes til en elektrisk impuls som er opphav til et ekkobilde av vevet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg