Refleksdystrofi er hudforandringer, smerter og nedsatt funksjon i en arm eller et ben som resultat av en unormal nervereaksjon på en skade.

Faktaboks

Etymologi
av refleks, gresk dys-, ‘dårlig’, og trofein, ‘fóre’

Dette er en lokalisert vedvarende smertetilstand med ledsagende hudforandringer, hevelse, svette og/eller redusert bruksfunksjon. Tilstanden utvikles oftest innen 4–6 uker etter en skade mot en ekstremitet. Lidelsen er en sjelden, men svært plagsom komplikasjon etter et knokkelbrudd, en leddforstuing, et kirurgisk inngrep eller til og med ubetydelige småsår.

Tilstanden heter nå komplekst regionalt smertesyndrom og deles inn i to undergrupper:

  1. Komplekst regionalt smertesyndrom type 1 uten nerveskade, tidligere kalt sympatisk refleksdystrofi.
  2. Komplekst regionalt smertesyndrom type 2 som har definerbar nerveskade. Denne typen ble tidligere kalt kausalgi.

Årsak

Tilstanden skyldes primært en omregulering av smertefunksjonen blant annet ved at det sympatiske nervesystemet blir mer aktivt. Både perifer og sentral sensitisering kan skyldes betennelse, autoimmunitet, endret sympatikusfunksjon og psykologiske forsterkningsmekanismer. Tilstanden ble tidligere oppfattet som psykologisk betinget, men forskning støtter ikke dette.

Behandling

Begynnende tilfeller av refleksdystrofi kan av og til forsvinne ved behandling med smertestillende midler og aktiv øvelsesbehandling. Det er viktig å ta i bruk ekstremiteten selv om det kan være smertefullt i starten. I alvorlige tilfeller forsøker man å blokkere de sympatiske impulsene ved å sprøyte inn lokalbedøvende stoffer. Virkningen av en slik sympatikusblokade er ofte kortvarig. Aktive øvelser er verdifulle i etterbehandlingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg