Salmonellose er en tarmbetennelse (enteritt) forårsaket av varianter av bakterien Salmonella enterica.
Tyfoidfeber og paratyfoidfeber, som også forårsakes av salmonellabakterier, regnes ikke med blant salmonellosene, fordi sykdomsbildet ved disse tilstandene er mer preget av blodforgiftning (sepsis) med større innslag av allmennsymptomer enn tarmsymptomer.
Salmonellose kan også ramme dyr, se salmonellose – veterinærmedisin.
Om lag 75 prosent med salmonellose har blitt infisert utenlands, men salmonellaepidemier forekommer også i Norge. I 1982 var det et større utbrudd i Norge på grunn av forurenset importert pepper, og i 1987 på grunn av forurenset sjokolade.
Det er lav forekomst av Salmonella hos norske husdyr og i norskproduserte matvarer. Mattilsynet fører tilsyn med alt fra gårdsbruk og dyrehold til mat som ligger i butikkhyllene. I de fleste andre land er bakterien vanlig blant husdyr. Sverige, Finland og Island er unntak og har tilsvarende forhold som i Norge.
I 2017 ble det meldt 992 tilfeller til Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennom MSIS. Av disse var 2/3 smittet utenlands. Sannsynligvis gjennomgår mange salmonellose uten at det blir diagnostisert.
Salmonellose smitter i hovedsak gjennom forurenset mat og drikke. Forurensede kjøttprodukter er vanligste smittekilde, men en rekke andre næringsmidler, som egg, melk, skalldyr, grønnsaker og krydder kan også være smittekilde.
Smitte mellom mennesker er ikke så vanlig fordi det må et stort antall bakterier til før sykdom utvikles.
Det tar om lag et halvt til tre døgn fra man blir smittet til man får symptomer.
Bakteriene forsvinner vanligvis fra tarmen i løpet av få uker, men noen få vil utskille bakterier i avføringen i flere måneder eller år, og teoretisk kunne smitte andre over lang tid. Et berømt tilfelle er Mary Mallon, eller «Thyfoid Mary», en ung kokk som arbeidet i New York i årene rundt 1900. Hun var ansvarlig for 53 tilfeller av tyfoidfeber i løpet av 15 år. Det gjelder i dag spesielle regler for oppfølging og kontroll av personer ansatt i næringsmiddelindustrien, på serveringssteder og i helsevesenet etter gjennomgått salmonellose.
Symptomene er varierende, med diaré som kan bli blodig, magesmerter og moderat feber.
Salmonellose kan i sjeldne tilfelle gi reaktiv artritt, en forbigående leddbetennelse, etter at tarmsymptomene er over.
Sikker diagnose får man ved å ta en avføringsprøve, og undersøke denne med dyrking.
Pasienten må drikke rikelig med væske for å erstatte væsketapet på grunn av diaré. Enkelte pasienter må behandles på sykehus med intravenøs væsketilførsel. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke nødvendig. Det kan imidlertid være aktuelt i svært alvorlige tilfeller, for eksempel ved sepsis (blodforgiftning).
Prognosen er hos de fleste svært god, men alvorlige sykdomsbilder med sepsis kan forekomme. Spesielt barn og enkelte pasienter med alvorlige underliggende sykdommer er utsatt.
Forebygging er særlig viktig om man reiser til land med dårlige hygieniske forhold. Da er det viktig med god håndhygiene. Salmonella-bakterier dør ved tilstrekkelig varmebehandling ( oppvarming til minst 70 °C), som koking og steking.
Det finnes ingen vaksine mot salmonellose.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.