salter

For salter som består av enkle ioner oppgis navnet på ionene, men ikke antall ioner. For eksempel er navnet på saltet CaCl₂ kalsiumklorid, ikke kalsiumdiklorid. Tilsvarende er navnet på Na₂O natriumoksid, BaCl₂ bariumklorid og ZnCl₂ sinkklorid.

Salter som kan sies å komme fra enkle, sterke syrer, som salpetersyre (HNO₃) og svovelsyre (H₂SO₄), får navn som ender på nitrat og sulfat. For eksempel heter NaNO₃ natriumnitrat og Na₂SO₄ natriumsulfat.

Noen salter som krystalliserer fra vannløsning inneholder vannmolekyler. Et eksempel er Na₂CO₃ · 10H₂O. Det heter natriumkarbonat-dekahydrat, ettersom antall vannmolekyler angis med tallet på gresk: di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka.

For salter som inneholder grunnstoffer som kan danne forskjellige ioner, oppgis ionene på denne måten:

Fe₂O₃ heter jern(III)oksid, FeO heter jern(II)oksid, CuS heter kobber(II)sulfid. For flere eksempler, slå opp det enkelte grunnstoffet og se på de eksemplene som er gitt der.

Om navn på forskjellige syrer og deres salter, se syrer.

Når et salt løses i vann, blir ionene saltet består av frie, og løsningen leder derfor elektrisk strøm. Det samme skjer når et salt smelter.

Mange salter, som kaliumnitrat, løses lett i vann. Andre, som kalsiumsulfat, er tungt løselig, og noen, som bariumsulfat, er praktisk talt uløselige.

De fleste sulfater, nitrater, karbonater og halogenider av grunnstoffene i gruppe 1 og 2 i periodesystemet er fargeløse. Flere kationer og anioner fra d-blokken danner fargede salter.

• salt
• ion
• kjemi