Sekalealkaloider er alkaloider i meldrøye, et hvilestadium (sklerotier) av soppen Claviceps purpurea som dannes på forskjellige kornslag. En gammel betegnelse på disse sklerotiene er secale cornutum eller bare sekale.

Faktaboks

Uttale
sekˈalealkaloider
Også kjent som
engelsk ergot tysk Mutterkorn

Især i middelalderen var sekalealkaloider årsak til store epidemier av ergotisme, en sykdom karakterisert med koldbrann, som begynte i fingre og tær, også kalt «den onde ild».

Virkestoffer

De fleste sekalealkaloidene inneholder lysergsyre (LS) som grunnsubstans. Lysergsyredietylamid (LSD) er et av derivatene. Dette er kjent for sin hallusinogene virkning. De viktigste alkaloidene i sekale er ergotamin og ergometrin.

Virkninger

Sekalealkaloidene har prinsipielt tre virkninger:

  1. virkning på sentralnervesystemet (LSD),
  2. sammentrekning av glatt muskulatur i blodårer (ergotamin) og i livmoren (ergometrin) og
  3. blokkering av nerveimpulser i det autonome nervesystem som formidles av noradrenalin.

Bruk

Sekale anvendes ved migrene og i fødselshjelp. Sekalealkaloidene er utgangspunkt for produksjon av flere andre farmakologisk aktive stoffer, blant annet dopamin-agonisten bromokriptin, som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom.

Forgiftning

Sekalealkaloider kan forårsake en alvorlig forgiftning, ergotisme, som er karakterisert ved sammentrekning av arterioler og nedsatt blodtilførsel i bein og armer. Dette kan utvikle seg til koldbrann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg