Amfetamin i pulverform
Amfetamin er det nest mest brukte ulovlige rusmiddelet i Norge, etter cannabis.
Kaffekopp
Kaffe inneholder koffein, som er et svakt sentralstimulerende middel. Avhengig av styrken inneholder en vanlig kopp kaffe omtrent 150 mg koffein.
Kaffekopp
Av /Shutterstock.

Sentralstimulerende midler er midler som stimulerer psykiske funksjoner og demper tretthet, tørst og sultfølelse. De kalles sentralstimulerende fordi de stimulerer sentralnervesystemet, det vil først og fremst si hjernen.

Faktaboks

Også kjent som

psykostimulantia

Typer av sentralstimulerende rusmidler

De mest kjent substansene i denne gruppen er amfetamin, metamfetamin, metylfenidat og kokain. Kun amfetamin, metylfenidat og nært beslektede midler er registrert som legemidler i Norge. Både amfetamin og metylfenidat brukes i behandlingen av barn med hyperaktivitetssyndrom og ved narkolepsi. På grunn av fare for misbruk er det strenge regler for hvilke leger som har rekvireringsrett til disse midlene. Kokain er en svært effektivt psykostimulerende substans som ikke lenger brukes i medisinsk behandling.

Andre, mindre effektive psykostimulerende substanser er efedrin og koffein. Se også doping, dopingmidler og narkotika.

Virkning

Sentralstimulerende substanser virker gjennom å øke mengden signalstoffer (nevrotransmittere) i kontaktpunktene (synapsene) mellom nerveceller i sentralnervesystemet. Dette gir økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie og kritikkløshet. Det sympatiske nervesystemet blir aktivert og gir økt blodtrykk og puls. Inntak av sentralstimulerende midler kan også utløse angstanfall, irritabilitet, paranoiditet og hallusinasjoner.

Misbruk – rusmiddel

Siden første halvdel av 2010-årene er kokain det mest brukte ulovlige, sentralstimulerende rusmiddelet i Europa. Bruk av både kokain og amfetamin er mest utbredt blant menn. Påvirkning av sentralstimulerende substanser kan føre til ulykker og vold. Det er risiko for utvikling av akutt, alvorlig sykdom, slik som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Ved gjentatt bruk er risikoen for utvikling av avhengighet høy (se rusmiddelavhengighet). Symptomer på psykose, lignende det man finner ved schizofreni, er vanlig hos mennesker som er avhengige av sentralstimulerende midler. Disse vil oftest gå tilbake når bruken avsluttes. Abstinensreaksjon ved avslutning av langvarig misbruk vil også være preget av symptomer som tretthet, angst og depresjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Berit Hoff

Kan sentralstimulerene midler ha effekt ved sterk fatigue som skyldes ms?

svarte Thale Kristin Olsen

Hei, Berit! Ifølge det kliniske oppslagsverket uptodate.com (http://www.uptodate.com/contents/symptom-management-of-multiple-sclerosis-in-adults?source=machineLearning&search=multipe+sclerosis+fatigue&selectedTitle=4~150&sectionRank=1&anchor=H9#H9) kan både modafinil og metylfenidat (et annet sentralstimulerende middel) ha nytte hos pasienter med MS-relatert fatigue. Effekten er imidlertid usikker. Det har blitt gjort noen forskningsstudier som har undersøkt effekten av modafinil i denne pasientgruppen. Noen av disse indikerer at modafinil kan ha effekt, andre ikke. Den største studien som har blitt gjort så langt (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15824337), hvor 115 pasienter deltok, fant ingen forskjell mellom modafinil og placebo. Det trengs mer forskning før man kan konkludere nærmere. Hilsen Thale

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg