skjedekatarr

Skjedesekretet er fattigere på melkesyrebakterier, og de som finnes, produserer mindre hydrogenperoksid. I tillegg dominerer anaerobe bakterier av ulike arter, som Gardnerella vaginalis og Atopobium vaginae. Disse danner en biofilm, som gir et godt miljø for andre anaerobe bakterier. Hos omtrent halvparten av kvinnene med bakteriell vaginose dekker denne biofilmen også slimhinnen i livmoren.

Om bakteriell vaginose er seksuelt overført, vet vi ikke så mye om. Det finnes ingen tilsvarende sykdom hos menn, men Gardnerella vaginalis kan også isoleres fra menn. På den annen side er tilstanden klart knyttet opp mot seksuell aktivitet – ny partner øker risikoen.

Det viktigste tegnet på skjedekatarr er gråhvit, tynn, illeluktende utflod og enkelte ganger oppleves symptomer som kløe eller svie. Det er typisk at utfloden lukter ekstra ille når miljøet i skjeden forandres (pH øker), som under menstruasjon eller like etter samleie. Lukten er typisk fiskelignende, og skyldes nedbrytningsprodukter (for eksempel putrescine og kadaverin) fra de anaerobe mikrobene.

Bakteriell vaginose er forbundet med økt risiko for bekkeninfeksjon (salpingitt). Det er også assosiert med for tidlig fødsel, infeksjoner i forbindelse med fødsel og med spontanabort. Risikoen for andre seksuelt overførte sykdommer er økt, det gjelder både klamydia og hiv.

Tilstanden behandles med antibiotika, metronidazol eller clindamycin.

Det har vært diskutert om gravide bør screenes for bakteriell vaginose tidlig i svangerskapet, for så å behandle også hvis tilstanden er asymptomatisk. Det er foreløpig ikke anbefalt. Bakteriell vaginose som gir symptomer, skal behandles.

På samme måte som ved bakteriell vaginose er det en unormal bakterieflora, men de typiske anaerobe bakteriene mangler. Bakteriene som finnes, er typisk Escherichia coli, Staphylococcus aureus, gruppe B streptokokker eller Enterococcus faecalis. Det kan også tenkes at det er en systemisk betennelsessykdom, som fører til unormal bakterieflora i skjeden. Man vet mindre om denne tilstanden enn om bakteriell vaginose.

Kraftig gulaktig utflod, smerter ved samleie, irritasjon av kjønnsleppene.

Antagelig de samme som for bakteriell vaginose.

Clindamycin krem lokalt i skjeden, over lengre tid.

Hos noen kvinner er det flere melkesyrebakterier enn vanlig. Det fører til et miljø i skjeden som er surere enn vanlig. Et surt miljø beskytter mot infeksjon med bakterier og sopp, men i disse tilfellene gjør den store mengden melkesyrebakterier skade på cellene i skjedeveggen.

Kornet hvit utflod, kløe, smerter ved samleie, svie ved vannlating. Sykdomsbildet ligner mye på det man ser ved soppinfeksjon. Hvis behandling av mistenkt soppinfeksjon ikke fører til bedring, bør det undersøkes om det kan dreie seg om cytolytisk vaginose.

Hvis tilstanden er plagsom, kan det forsøkes skylling med en svak oppløsning av natrium bikarbonat og saltvann.

Trichomonas kan være i skjeden eller i urinveiene hos begge kjønn uten å gi symptomer. Gir den betennelse, vil man se rikelig, tyntflytende, skummende, gulaktig, illeluktende utflod.

Tilstander som forstyrrer normal bakterieflora i skjeden disponerer for soppinfeksjon, for eksempel antibiotikabehandling. Tilstander med økt østrogenproduksjon disponerer også, og skjedebetennelse forårsaket av Candida (candidavaginitt) er derfor vanlig i svangerskapet. Diabetes mellitus er også disponerende.

Symptomer og tegn på candidavaginitt er først og fremst sterk kløe og hvit, tykk utflod.

Behandlingen er med spesifikke soppmidler, enten som stikkpiller eller som tabletter. Aktuelle soppmidler er ekonazol, klotrimazol, mikonazol, nystatin, flukonazol og itrakonazol.