Store norske leksikon

smertestillende midler

Smertebehandling
Figuren viser hvordan smertestillende påvirker nervesystemet.
Smertebehandling
Av /Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).
Lisens: Begrenset gjenbruk

Smertestillende midler er legemidler og andre tiltak som demper opplevelsen av smerte.

Faktaboks

Også kjent som
analgetika

Blant legemidler pleier man å skille mellom analgetika, som er legemidler med smertelindring som hovedeffekt; og midler utviklet for andre symptomer og tilstander, som kan ha smertelindring som en viktig og nyttig tilleggseffekt.

Eksempler på analgetika er paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske midler, for eksempel ibuprofen, naproksen og diklofenak. Ved sterk smerte kan legen forskrive legemidler fra gruppen opioider, for eksempel morfin eller oksykodon.

De analgetiske legemidlene deles ofte inn i to hovedgrupper, som hver har sine undergrupper: Ikke-opioide smertestillende midler og opioide smertestillende midler.

Smertestillende midler som ikke er legemidler er omtalt i artikkelen smertebehandling.

Ikke-opioide smertestillende midler

Denne gruppen er en samlekategori for de analgetiske midlene som ikke virker på opioid-reseptoren. Et av de vanligste legemidlene i denne gruppen er paracetamol.

NSAIDs

En større gruppe ikke-opioide legemidler er de betennelsesdempende midlene. I denne gruppen finnes de tradisjonelle ikke-steroide antiinflammatoriske midlene. Disse kalles ofte NSAIDs, fra den engelske betegnelsen: non-steroidal anti-inflammatory drugs. Eksempler på legemidler i denne gruppen er acetylsalisylsyre, fenazon, ibuprofen, naproksen og diklofenak.

COX-2-hemmere

Legemidlene i NSAIDs-gruppen hemmer et enzym som kalles syklooksygenase (COX, uttales k'åks). Enzymet finnes i to varianter: COX-1 og COX-2. Legemidler som spesifikt hemmer COX-2 (og ikke COX-1) kalles COX–2-selektive ikke-steroide antiinflammatoriske midler. De kalles også bare COX-2-hemmere. Eksempler er celecoxib, etoricoxib og parecoxib.

Lokale bedøvelsesmidler

Blant de ikke-opioide smertestillende midlene grupperes også lokale bedøvelsesmidler, også kjent som lokalanestetika. Disse hemmer alle typer nerveimpulser og nerveledning lokalt, enten de påføres eller settes inn i huden, vev, nær nerver eller nervefletninger. Lokale bedøvelsesmidler brukes også inn mot ryggmargen (epiduralt eller spinalt) for å hemme nerveledning til/fra store deler av kroppen, og kan brukes i lav dose intravenøst til å gi moderat, generell smertelindring. Eksempler er lidokain, bupivakain og ropivakain.

Opioide smertestillende midler

Denne gruppen omfatter legemidler som virker på kroppens opioidreseptorer. Legemidlene kalles også opioider. Opioider kan være naturlige alkaloider fra opiumsvalmuen, såkalte opiater, slik som morfin og kodein, eller medikamenter med molekylstruktur og effekter som ligner de naturlige alkaloidene. Disse fremstilles ved industriell behandling av ekstrakter fra valmue eller kjemisk produksjon uavhengig av opiumråstoff, for eksempel oksykodon og fentanyl.

Effekten av opioider kan være begrenset med tanke på maksimal styrke. Disse kalles partielle agonister. Eksempler: buprenorfin, tramadol og tapentadol.

Sterke opioider har en effekt som er tilnærmet ubegrenset i styrke med økende dose. Disse kalles rene agonister. Eksempler: morfin, fentanyl, petidin, heroin, metadon og kodein.

Andre smertestillende midler

Det finnes mange grupper legemidler som egentlig er utviklet for andre tilstander, men som også kan brukes som smertestillende midler. Hovedgruppene er:

Felles for nesten alle disse midlene er at de virker på reseptorer som påvirker impulsledning i nerveceller og mellom nerveceller. Det betyr at de i forskjellig grad både kan dempe smerte som er knyttet til skade av vev, og smerte som oppstår som følge av skade, funksjonsforstyrrelse eller sykdom i selve nervecellen, såkalt nevropatisk smerte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev mari skjeret

Hva salgs tabeletter er de som har inskripsjonen 5 3 på seg litt store og hvite?

svarte Mari Paus

Hei! Vi har ingen fagansvarlig for farmakologi for øyeblikket,og dessuten faller kommentaren din litt utenfor hva vi vanligvis besvarer her i kommentarfeltet. Kanskje du kan høre på apoteket? Mvh. Mari i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Smerte og smertebehandling

Johan Ræder
Universitetet i Oslo