Spenningssøkende atferd er et atferdsmønster kjennetegnet ved en dragning mot å sette seg i situasjoner som er farlige, enten i fysisk forstand, for eksempel fjellklatring, basehopping eller eksperimentering med rusmidler, eller i sosial forstand, for eksempel utroskap med stor fare for å bli oppdaget eller spillegalskap.
Nevrobiologisk forskning tyder på at det hos noen foreligger funksjonsforstyrrelser i visse deler av hjernen (ventrolaterale og orbitale deler av hjernebarken) som kan være genetisk betinget. Ved fysiske skader i disse områdene kan man tilsvarende se redusert dømmekraft som hos noen kan lede til ukritisk atferd som kan oppfattes som spenningssøkende. Personer som fremviser spenningssøkende atferd er ofte impulsive, og noen kan samtidig ha atferd som kan gi mistanke om ADHD.
Begrepet spenningssøkende brukes av noen fagfolk i utvidet betydning og innbefatter da også behov for stadig nye opplevelser, selv om disse i seg selv ikke innebærer fare, kombinert med en tendens til å kjede seg hvis det ikke skjer noe.
En sjeldnere årsak til tilsynelatende spenningssøkende atferd er tvangsmessig repetisjon av en traumatisk opplevelse ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Som ledd i forsøket på psykologisk bearbeiding av en dramatisk og skremmende hendelse kan personen om og om igjen oppsøke tilsvarende situasjoner. Promiskuitet kan av og til være uttrykk for en slik repetisjonstvang (PTSD utløst av seksuelle overgrep).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.