Spinalanestesi er en bedøvelse som fremkalles ved at man sprøyter inn et lokalbedøvende middel i cerebrospinalvæsken som omgir ryggmargen, slik at nerverøttene lammes.
spinalanestesi
Ryggmargen. Til venstre: Den åpnede ryggmargskanalen sett bakfra og med ryggmargens hinner delvis fjernet. – Til høyre: Lengdesnitt gjennom den nedre delen av ryggen og korsbenet med ryggmargskanalen og ryggmargen gjennomskåret på langs.
Spinalpunksjon gjøres nedenfor L1, der ryggmargen slutter. Nedenfor dette nivået flyter nerverøttene i cerebrospinalvæsken, som er målet for spinalpunksjonen.
Prosedyre
Væsken tilføres gjennom en tynn nål som man stikker inn mellom to ryggtagger, vanligvis i nivå mellom 3. og 4. eller 4. og 5. lendevirvel (lumbalvirvel) for å komme under enden på selve ryggmargen. Før innsprøyting må man kontrollere at nålespissen står i korrekt posisjon ved at det kommer klar spinalvæske ut gjennom nålen. Prosedyren kan utføres med pasienten sittende eller liggende på siden. Kravene til sterilitet er de samme som til små operasjoner. Se også spinalpunksjon.
Virkemåte
Lokalanestesimiddelet lammer nervene som går til og fra ryggmargen, slik at det oppstår bedøvelse. Ved epiduralanestesi lammes smertefølelsen uten at alle de andre sansekvalitetene og bevegelsesevnen faller helt bort. Spinalanestesi, derimot, medfører bortfall av alle sanser og fullstendig lammelse av musklene i de delene av kroppen som har sin nerveforsyning fra områder som ligger lavere i ryggmargen enn bedøvelsens øvre grense.
Bruk
Metoden brukes mye ved operasjoner under navlens nivå, det vil si operasjoner i beina, hoftene, endetarmen og lysken. Man kan bestemme hvor høyt bedøvelsen skal gå ved å variere mengden lokalanestesi og pasientens stilling de første minuttene etter innsprøytingen; bedøvelsen får størst utbredelse ved store volum og hvis pasienten er i et leie med hodet tippet nedover.
Komplikasjoner
Bortsett fra blodtrykksfall og hodepine gir spinalanestesi sjelden alvorlige komplikasjoner, og man anser spinalanestesi som en skånsom anestesiform.
Blodtrykksfall
Nervene som gir sammentrekning av blodkar (vasokonstriksjon) kan også bli lammet av spinalanestesi. Derfor kan spinalanestesi gi blodtrykksfall når blodkarene utvider seg kraftig. Utvidelse av venene gir nedsatt blodstrøm tilbake til hjertet, mens utvidelse av arteriene gir mindre motstand i hovedkretsløpet. Blodtrykksfallet behandles med væskeinfusjoner og legemidler som gir sammentrekning av blodkarene, for eksempel efedrin.
Hodepine
Av og til kan det oppstå plagsom hodepine etter spinalanestesi (spinal hodepine). Denne skyldes sannsynligvis at det lekker spinalvæske ut av spinalkanalen gjennom hullet som spinalnålen har laget i ryggmargshinnene. Forekomsten av slik hodepine er til en viss grad forbundet med størrelsen på nålen som brukes, og til pasientens alder: Spinal hodepine oppstår oftere hos unge enn hos gamle, og er vanligere ved grovere enn ved fine nåler.
Behandling av spinal hodepine er i første rekke rikelig væsketilførsel, sengeleie og smertestillende midler. I situasjoner hvor plagene er store og ikke gir seg med denne behandlingen, kan man sprøyte inn litt av pasientens eget blod i epiduralrommet (blodpatch). Når blodet koagulerer, vil det tette hullet og stoppe lekkasjen av spinalvæske.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Anestesi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.