staphylococcal scalded skin syndrome

SSSS er en sjelden tilstand som opptrer hyppigst hos spedbarn og små barn. Sporadiske tilfeller kan også sees hos personer med svekket immunforsvar eller nedsatt nyrefunksjon.

Hudforandringene skyldes et giftstoff (toksin) som produseres av noen fagtyper av stafylokokker og som kommer over i sirkulasjonen. Vanligvis er det bakterier av fagtype II, type 3A, 3C og 55 som produserer epidermolytisk toksin A og B.

Toksinene binder seg til proteinet desmoglein 1. Funksjonen til desmoglein 1 er at det fester overhudscellene til hverandre. Desmoglein 1 finnes ikke i slimhinnene, som derfor ikke rammes ved denne tilstanden.

Stafylokokkinfeksjonen som er årsaken til reaksjonen er lokalisert for eksempel i et øre, i et øye eller i de øvre luftveiene. SSSS er derfor ikke en hudinfeksjon, men en toksisk reaksjon på en infeksjon lokalisert et annet sted.

Sykdommen starter ofte med sykdomsfølelse og feber. Deretter kommer hudforandringene med rød og smertefull hud. Etter hvert vises tegn til avløsning av huden og væskeansamling under huden (bulla). Sykdommen rammer hele hudoverflaten. Huden kan lett skyves av med en finger, såkalt Nikolskys tegn.

I tillegg til hudforandringene vil påvisning av en stafylokokkinfeksjon, gjerne i ører, øye eller øvre luftveier tale for SSSS. Histologisk undersøkelse av huden vil vise overhudsceller som har sluppet taket i hverandre. Toksinene kan påvises i huden ved hjelp av immunhistokjemiske teknikker.

Hudforandringene ved SSSS er sterile, altså frie for bakterier, men åpne hudområder er utsatte for sekundære infeksjoner. I motsetning til ved autoimmune blemmesykdommer, vil det ved SSSS ikke finnes autoantistoffer mot huden i huden eller i sirkulasjonen.

Hudavløsning over større deler av kroppen kan medføre alvorlige forstyrrelser i væske- og saltbalansen og krever rask diagnose og behandling. Ved SSSS er påvisning av den aktuelle stafylokokkinfeksjonen og behandling av denne med antibiotika avgjørende for rask helbredelse.

Huden normaliseres gjerne i løpet av én til to uker etter at infeksjonen er behandlet (sanert). Tilstanden etterlater ikke varige forandringer av huden. Sårbehandling og korreksjon av forstyrrelser i væske- og saltbalansen kan være nødvendig.

• stafylokokker
• blemmesykdommer