Subduralt hematom er en blødning under den ytre, harde hjernehinne (dura mater), med blodansamling som trykker på hjernen.
Man skiller mellom akutte og kroniske subdurale hematomer (blødninger).
Store, akutte blødninger skyldes ofte hodeskader med høy energi i skademekanismen. Prognosen er ofte nokså dårlig, særlig hos eldre, da det gjerne er store underliggende skader av hjernebarken. CT viser hyperintenst signal som tegn på ferskt koagel. Behandlingen av akutte subdurale hematom er å fjerne koagelet via kraniotomi i narkose.
Kronisk subdurale hematomer kommer gjerne noen uker og av og til måneder i forløpet av lavenergiskader, særlig hos eldre eller hos pasienter som bruker blodfortynnende medisiner.
Med økende alder blir det noe bedre plassforhold i kraniet, noe som gjør at blodårer mellom den ytre hjernehinnen og hjernebarken (brovenene) lettere kommer på strekk. Ved fall eller mindre hodeskader kan det oppstå små blødninger som følge av overrivning av de små brovenene. I akuttsituasjonen gir dette ofte lite symptomer og blødningen kan være minimal. Det er ingen skade på underliggende hjernevev. Over tid vil osmotiske effekter av blodnedbrytningsprodukter trekke mer væske inn i subduralrommet, det vil si spalterommet mellom de to ytterste hjernehinnene (dura mater og arachnoidea). Dette kan strekke brovenene og gi nye, mindre blødninger. Ansamlingen av blodnedbrytningprodukter og væske i subduralrommet vokser over tid og pasienten kan få økende symptomer.
Symptomer varierer med størrelse og lokalisasjon av blødningen. Pasienten kan presentere demenssymptomer, hodepine, lammelser, talevansker og så videre.
Blødningen kan skylles ut via et lite borehull, trepanasjon, gjerne i lokalbedøvelse. Prognosen er oftest god.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.