Taleforstyrrelse er en manglende evne til å forme og uttale (artikulere) ord på riktig måte. Det finnes mange forskjellige slags taleforstyrrelser som ytrer seg på ulike måter, og som har forskjellige årsaker.
Organiske forstyrrelser som medfødte anatomiske anomalier, for eksempel leppe-kjeve-ganespalte), kan føre til taleforstyrrelser.
Nerveskader kan føre til at de musklene som styrer artikulasjonsorganene, det vil si leppene, tungen, munnhulen, ganeseilet og svelget, blir lammet, slik at man ikke blir i stand til å artikulere ord (dysartri). Nerveskade kan også gi opphevet bevegelse av stemmebånd. Hvis denne er ensidig, vil det gi heshet. Hvis begge stemmebånd er lammet, vil det bli trangt i strupen og medføre pustevanskeligheter.
Hjerneslag og annet som kan føre til skader i høresenteret og assosiasjonssenteret for tale kan påvirke både evnen til å oppfatte ord og til å tale (se afasi).
Mindre alvorlige hjerneskader kan føre til at man bytter om bokstaver (fonemer) i ord, stokker ord, og endrer prosodi (trykk og tonelag). Rusmidler medfører også ofte slike taleforstyrrelser.
Sykdommer i strupen fører ofte til heshet. Det kan dreie seg om polypper, stemmebåndsknuter, betennelser (se laryngitt) eller kreft på stemmebåndene (se strupekreft).
Feil tannstilling eller manglende tenner i forbindelse med for eksempel felling av melketenner kan føre til lesping, det vil si at man uttaler bokstaven s med tungen for langt frem mot fortennene i undermunnen.
Medfødt eller tidlig ervervet stort hørselstap er den vanligste årsaken til forsinket taleutvikling og til uttalefeil. Særlig er konsonantlydene s og f, sj og kj, samt r vanskelige å uttale. Hvis man mister hørselen i det frekvensområdet hvor disse lydene har sin vesentligste energi, vil man ikke kunne kontrollere lydproduksjonen på normal måte med hørselen, men må læres opp til å anvende andre kriterier.
Nesesykdommer kan blant annet føre til nasalering, det vil si at man bruker nesehulene til å gi resonans ved lyddannelsen.
Psykiske belastninger og sjokktilstander kan føre til for eksempel stumhet, manglende stemmebåndsbruk (manglende intonasjon), og til at man hvisker. Stamming forekommer hyppig. Tale og språk bearbeides annerledes i hjernen hos dem som stammer sammenlignet med andre (nevrofysiologiske forskjeller), og det synes hos mange å kunne foreligge en genetisk disposisjon.
Behandling av taleforstyrrelser er avhengig av hva som er årsaken til tilstanden. Taleforstyrrelser bør imidlertid behandles hurtigst mulig etter at de er oppdaget, vanligvis i et samarbeid med forskjellige spesialister, hvor talepedagog (logoped) har en sentral plass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.