terapeutisk indeks

Terapeutisk indeks kan regnes ut etter følgende formel:

\[\text{terapeutisk indeks} = \frac{\text{TD50}}{\text{ED50}}\]

TD50 angir legemiddeldosen der 50 prosent vil oppleve en alvorlig toksisk (giftig) effekt. ED50 angir legemiddeldosen der 50 prosent av pasientene vil få ønsket effekt.

Hvis dose-virkningskurven og dose-toksisitetskurven forløper tilnærmet parallelt, kan formelen

\[\text{terapeutisk indeks} = \frac{\text{TD5}}{\text{ED95}}\]

være bedre til å anslå et legemiddels sikkerhet. I denne formelen vil TD5 være legemiddeldosen der 5 prosent av pasientene får en alvorlig toksisk effekt, mens ED95 er legemiddeldosen der 95 prosent av pasientene får en ønsket effekt.

Et legemiddel med høy terapeutisk indeks er tryggere å bruke enn et med lav terapeutisk indeks. Et legemiddel med høy terapeutisk indeks vil ha stor doseforskjell mellom terapeutisk dose og toksisk dose. Det betyr at det er liten risiko for alvorlige bivirkninger, selv med høye doser.

Eksempler på legemidler med høy terapeutisk indeks er:

• glukokortikoider, for eksempel kortison
• betalaktamantibiotika, for eksempel penicilliner eller kefalosporiner
• diazepam

Diazepam antas å ha en terapeutisk indeks på 100:1. Det betyr at man først ved en dose som er 100 ganger høyere enn effektiv dose vil oppleve alvorlig toksiske effekter. Enkeltdose av diazepam ved situasjonsbestemt angst er to til fem milligram.

Et legemiddel med lav terapeutisk indeks vil ha liten forskjell mellom dosen som gir terapeutisk effekt og den som gir alvorlige uønskede virkninger. Det betyr at en forholdsvis liten overdosering kan gi alvorlige bivirkninger.

Legemidler med lav terapeutisk indeks er:

• det blodfortynnende legemiddelet warfarin
• antipsykotikumet litium
• hjertemedisinen digoxin
• epilepsimedisinen fenytoin
• antibiotikumet gentamicin
• kreftmedisinen 5-fluorourocil

Man prøver å unngå legemidler med veldig lav terapeutisk indeks. Imidlertid finnes det ofte ikke alternativer, særlig i kreftbehandlingen eller etter organtransplantasjon. Selv om risikoen for bivirkninger er høy, anser man nytten av slike legemidler som høy.

Terapeutisk indeks blandes ofte sammen med terapeutisk vindu (også kalt terapeutisk bredde). Det terapeutiske vinduet angir konsentrasjonsområdet i blodet (såkalt serumkonsentrasjon eller serumspeil) der legemiddelet er effektivt og trygt.

Det terapeutiske vinduet er området mellom den minste effektive konsentrasjonen og den minste toksiske konsentrasjonen. Den minste effektive konsentrasjonen (MEK) er den laveste serumkonsentrasjonen som gir effekt. Den minste toksiske konsentrasjonen (MTK) er den laveste serumkonsentrasjonen som gir bivirkninger.

Det betyr at et legemiddel som gir effekt ved lave serumkonsentrasjoner og bivirkninger ved høye serumkonsentrasjoner, har et bredt terapeutisk vindu. Disse legemidlene har tilsvarende høy terapeutisk indeks.

Terapeutisk indeks og terapeutisk vindu brukes altså begge til å vurdere sikkerheten og effektiviteten til et legemiddel. Imidlertid er terapeutisk indeks et tall som beskriver forholdet mellom de to dosene, mens terapeutisk vindu er et område av doser hvor legemidlet er trygt og effektivt.

Serumkonsentrasjonen av et legemiddel kan måles i forbindelse med behandlingskontroll. Hvor ofte denne foretas, er pasientavhengig. Imidlertid foretas det vanligvis hyppigere kontroller i oppstarten av behandlingen. Serumkonsentrasjonsmålinger er vanlige ved bruk av en del medisiner mot epilepsi, ved antipsykotika som litium og ved sentralstimulerende midler som metylfenidat og atomoksetin.

Serumkonsentrasjonen bør befinne seg innenfor oppgitte referanseområder. Erfaringen tilsier at de fleste personer har best effekt og minst bivirkninger innenfor disse områdene. Er serumkonsentrasjonen utenfor referanseområdet, kan dette ha ulike årsaker: for eksempel manglende etterlevelse eller genetiske variasjoner i leverenzymer som omsetter legemidlet.

• farmakologi