Teratogen er det som fremkaller fostermisdannelser. Opprinnelig ble begrepet bare brukt om ytre påvirkninger (medikamenter, stråling) som fremkalte synlige misdannelser, men er senere utvidet til å omfatte også mer usynlige forandringer, for eksempel intellekts- og atferdsforstyrrelser.
Teratogen virkning kan deles i fysiske agens (ioniserende stråling), kjemiske stoffer (legemidler som thalidomid, hormoner), infeksjoner (røde hunder, syfilis, influensa, kusma, zikafeber) og underernæring (vitaminmangel, proteinmangel). Virkningen av et teratogen kan være meget spesifikk, det vil si bare én misdannelse opptrer, og bare én bestemt periode i fosterets liv kan være følsomt for et bestemt teratogen (thalidomid mellom 34. og 50. dag etter siste menstruasjon). Særlig kritisk er perioden da anleggene til alle organer blir formet.
Etter thalidomidtragedien på 1950- og 1960-tallet er man blitt særlig oppmerksom på mulig teratogen virkning av legemidler. Men utprøving på dyr vil ikke alltid avsløre et teratogen. Et stoff som virker teratogent på én dyreart, behøver ikke å gjøre det på en annen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.