Virkning av de tre hovedtypene vanndrivende legemidler på nyrene

Virkning av de tre hovedtypene vanndrivende legemidler (=diuretika) på nyrene; Slyngediuretika (= loop diuretika), tiazider og kaliumsparende diuretika.

Av /Fra læreboken Legemidler og bruken av dem. Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

Tiazider er en gruppe legemidler som stimulerer urinproduksjonen (vanndrivende middel). De brukes blant annet i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesvikt

Faktaboks

Uttale
tiasˈider
Også kjent som

tiaziddiuretika

Den økte urinproduksjonen skyldes hemmet gjenopptak av natrium- og klorioner (Na+ og Cl-) i nyrene. Dette fører til at kroppen taper salt (NaCl) gjennom urinen og dermed væske. Det fører igjen til reduksjon i høyt blodtrykk og at hevelser (ødemer) blir redusert.

Indirekte fører hemmet reabsorpsjon av natrium til tap av kalium. Dette er en uønsket virkning. Tiazider brukes derfor ofte i kombinasjon med andre diuretika som hemmer utskillelsen av kalium (kaliumsparende diuretika).

Andre bivirkninger, spesielt ved høye doser, er økning i blodsukkeret og nedsatt utskillelse av urinsyre. I blodtrykksbehandling brukes derfor tiazider i lave doser, som gir liten tendens til bivirkninger, og oftest i kombinasjon med andre midler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg