tilbakevendende kortvarig depresjon

Tilbakevendende kortvarig depresjon er en stemningslidelse kjennetegnet ved hyppige (mer enn 10–12 ganger i året), men kortvarige (oftest 3–5 dager) alvorlige depresjoner, uten at disse episodene er knyttet til menstruasjonsfase. Forekomsten av hyppig gjentatte kortvarige depressive episoder i befolkningen er anslått til 3–8 prosent i løpet av et år. Kortvarige depressive episoder kan forekomme mellom lengre varende depressive episoder uten eller med hypomane perioder (se bipolar lidelse). Men tilbakevendende kortvarig depresjon kan også være eneste form for depresjon som personen lider av.

Årsaken til tilbakevendende kortvarig depresjon er uavklart, men forskning viser at en undergruppe har et forløp og nevrobiologiske forandringer av den type vi ser ved bipolare lidelser hvilket tyder på at det foreligger en genetisk disposisjon for lidelsen. Hos en mindre undergruppe er de gjentatte og kortvarige depressive episodene forårsaket av epilepsilignende funksjonsforstyrrelser i hjernens tinninglapp (se epilepsi).

Symptomene ved tilbakevendende kortvarig depresjon tilsvarer de man ser ved dype depresjoner, ofte med melankolsk utforming (melankoli). Hos personer som også har episoder med hypomani, ofte kun av få dagers varighet, er samtidig forekomst av angstlidelser hyppig forekommende. De vanligste feildiagnoser er kronisk depresjon (dystymi) og personlighetsforstyrrelse. Hos kvinner kan premenstruell dysfori også forveksles med tilbakevendende kortvarig depresjon.

De fleste pasienter med tilbakevendende kortvarig depresjon behandles i allmennpraksis. Kun samtalebehandling (psykoterapi) er oftest utilstrekkelig, og det er som regel nødvendig med tillegg av legemidler for å forebygge stadig nye kortvarige depressive episoder. Best effekt har antagelig antiepileptisk medikasjon av den type som også har stemningsstabiliserende effekter, men hos noen kan også antidepressive legemidler være av nytte.