Nevrotransmittere
Elektronmikroskopisk bilde av en nerveende med vesikler som inneholder transmittersubstanser.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Transmittersubstanser, de kalles også for nevrotransmittere, er kjemiske forbindelser som sender signaler fra en nervecelle til en annen fra nerveender i synapser. Synapser er kontaktpunkter mellom nerveceller. De fleste transmittersubstanser er aminosyrer eller nevropeptider. Disse kjemikaliene og deres interaksjoner er involvert i utallige funksjoner i nervesystemet, samt kontrollerer kroppsfunksjoner. De spiller også en viktig rolle i sentralnervesystemet for å opprettholde kognitiv funksjon.

Faktaboks

Uttale
transmˈittersubstˈanser
Etymologi

av trans- og latin mittere, ‘sende’

Også kjent som
signalsubstanser, signalstoffer

Mange ulike stoffer kan fungere som transmittersubstans i synapser. Samme type av nerveceller benytter vanligvis en og samme transmittersubstans i alle sine synaptiske koblinger, og nerveceller benevnes ofte deretter. For eksempel benytter kolinerge nerveceller acetylkolin som transmittersubstans, mens adrenerge nerveceller benytter noradrenalin eller adrenalin.

Kjennskapet til transmittersubstansene og deres reseptorer er et meget viktig grunnlag for utviklingen av legemidler til behandling av funksjonsforstyrrelser i hjernen. Noen slike legemidler kan hemme, andre kan øke effekten av bestemte transmittersubstanser.

Vanlige transmittersubstanser

Den første transmittersubstansen som ble oppdaget var acetylkolin. Den spiller en viktig rolle i det perifere nervesystemet, hvor det frigjøres av motornevroner og i det autonome nervesystemet. Andre viktige transmittersubstanser er glutamat, GABA, dopamin, histamin og serotonin.

Dopamin

Mange nevromodulatorer, som dopamin, er monoaminer. Det er flere dopaminbaner i hjernen, og denne transmittersubstansen er involvert i mange funksjoner, inkludert motorstyring, belønning og forsterkning og motivasjon.

Histamin

Histaminer mest kjent for sin rolle i allergiske reaksjoner, men den er også involvert i signaloverføring mellom nerveceller og kan også påvirke følelser og oppførsel. Histamin hjelper til med å kontrollere søvnsyklusen og fremmer frigjøring av adrenalin og noradrenalin. Høye histaminnivåer har vært knyttet til tvangstendenser, depresjon og hodepine. Lavt nivå av histamin kan bidra til paranoia, lav kjønnsdrift og tretthet.

Serotonin

Serotonin er et eksempel på en hemmende (inhibitorisk) transmittersubstans. Den finnes hovedsakelig i mage-tarmkanalen, blodplater og sentralnervesystemet hos dyr, og antas å bidra til en følelse av velvære og lykke. Serotonin er et monoamin sender som kalles har vitenskapelig navn 5-hydroxytryptamin (5-HT) og er avledet fra aminosyren tryptofan.

Effekten av transmittersubstanser

Transmittersubstansene kan ha aktiverende (eksitatoriske) eller hemmende (inhibitoriske) effekter på sine målceller. Noen transmittersubstanser kan ha aktiverende effekt på noen målceller, og hemmende effekt på andre målceller. Hvilken effekt transmittersubstansen har, avhenger av hvilken type synaptiske reseptorer som finnes på målcellene.

Glutamater den primære eksitatoriske transmittersubstansen i sentralnervesystemet. Omvendt er en viktig inhibitorisk sender aminosmørsyre (GABA), mens en annen inhibitorisk transmittersubstans aminosyren glysin, som hovedsakelig finnes i ryggmargen. Balansen mellom glutamat og GABA er helt avgjørende for hjernens funksjon. En endring i denne balansen i favør av glutamatutskillelse kan trolig både forårsake og være forårsaket av epileptiske anfall. I tillegg til rollen som fysiologisk signalsubstans kan glutamat ha skadelig virkning på nervecellene. Det er sterke holdepunkter for at økt frigjøring av glutamat kan være medvirkende årsak til celleskade, både ved akutte tilstander, som hodeskade og hjerneinfarkt, og ved langsomt fremskridende nevrodegenerative sykdommer, som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Derfor er det mulig at farmakologisk blokkering av glutamatreseptorer kan bli en viktig strategi for å beskytte nervecellene mot akutte skader og kroniske sykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg