Triage er en prosess hvor man sorterer pasienter i grupper basert på deres behov for øyeblikkelig helsehjelp. Triagering gjøres i akuttmottak på sykehus, legevakt og på ulykkessteder og i katastrofesituasjoner.
Triagering er nødvendig fordi det ofte er flere pasienter enn behandlende helsepersonell, slik at det blir nødvendig å prioritere de som trenger det mest.
I akuttmottak på sykehus og på legevakt benyttes ofte standardiserte triagemodeller. Triage i denne sammenhengen kalles ofte «hverdagstriage». Et eksempel på et slikt system er South African Triage Scale (SATS). Ved bruk av slike modeller blir pasientene plassert i forskjellige kategorier basert på forhåndsdefinerte kriterier, hvor hver kategori har en tidsfrist for hvor lenge pasientene kan vente på legetilsyn. SATS har følgende fargekategorier og tidsfrister:
Blå hastegrad brukes i SATS for pasienter som har enkle problemstillinger som ikke behøver en fullstendig triagering, for eksempel en pasient med en fiskekrok i fingeren.
Et annet eksempel på en slik triagemodell som også brukes i Norge er Manchester Triage System (MTS), som også klassifiserer pasienter i rød, oransje, gul, grønn og blå hastegrad, men basert på litt andre kriterier. MTS er det mest brukte triagesystemet i Europa.
Det tredje systemet som brukes i Norge er Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS). RETTS ble designet i Sverige, og brukes i Norge for det meste i ambulanse og barneakuttmottak.
Triagering på ulykkessteder og i katastrofesituasjoner betegnes ofte som «felttriage». Pasientene inndeles i følgende kategorier:
Døde pasienter er en egen kategori. De ulike kategoriene kan markeres med farge- eller tallkoder. Legen som foretar sorteringen skal ikke behandle pasienter før det er skaffet en rask oversikt og de skadde pasientene er inndelt.
Ordet «triage» er fransk og ble først brukt under Napoleonskrigene, hvor sårede soldater ble sortert i tre kategorier: «akutt», «kan vente» og «kan ikke behandles».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.