tynntarmskreft

Symptomer og tegn på tynntarmskreft er vanligvis smerte og vekttap. Svulsten kan også gi blødning fra tarmen. De nevroendokrine, eller karsinoide, svulstene debuterer ofte med karsinoid syndrom, som er en samling av forskjellige symptomer og sykdomstegn forårsaket av frigjøring av aktive stoffer fra svulsten. Disse stoffene kan forårsake rød-blålig misfarging av huden, diaré, astmalignende plager, og ofte blodtrykksfall.

Risikofaktorer for utvikling av adenokarsinom i tynntarm er lite kjent, men utviklingen skjer via adenom-karsinom-sekvensen som ved tykktarmskreft. Cøliaki anses som et unntak, der kreften oppstår på en annen måte. Både alkoholbruk og røyking er assosiert med økt risiko for tynntarmskreft. En del arvelige syndromer gir også økt risiko for utvikling av adenokarsinom (FAP, Gardners syndrom, Peutz-Jeghers syndrom). Det samme gjelder cøliaki, andre autoimmune sykdommer og inflammatorisk tarmsykdom som Crohns sykdom.

Tynntarmskreft kan diagnostiseres med endoskopisk undersøkelse via munnen eller med kapselendoskopi, der den som skal undersøkes svelger en kapsel som inneholder et kamera. Diagnosen kan også stilles ved operasjon på tynntarmen.

Ikke sjelden må pasienten opereres akutt på grunn av stopp i tynntarmspassasjen, eller hull i tarmveggen (perforasjon) på grunn av svulsten.

Behandlingen er først og fremst kirurgisk fjerning av kreftsvulsten. Tarmfunksjonen kan vanligvis beholdes. Hvis kreftsvulsten er av typen malignt lymfom, blir behandling med cellegift (cytostatika) og/eller strålebehandling ofte aktuelt.

Prognosen for den enkelte pasient er svært avhengig av type kreftsvulst og utbredelsen på diagnosetidspunktet.

• tykktarmskreft
• tarmen
• kreftforebygging
• kreftbehandling