Urotelialt karsinom er en kreftsvulst som vokser ut fra cellelaget som dekker innsiden av nyrebekkenet, urinlederne og urinblæren. Dette cellelaget er en form for epitel som kalles urotel eller overgangsepitel.
urotelialt karsinom
Utbredelse
Uroteliale karsinomer i blæren er de vanligste svulstene i urinveiene. I Norge får cirka 1150 nye pasienter diagnosen urotelialt karsinom hvert år:
- omkring 1050 av tilfellene er svulster i blæren
- omkring 100 av tilfellene er svulster i urinlederne eller nyrebekkenet
Det er en klar overvekt av menn som får uroteliale karsinomer i blæren, hele tre ganger så mange menn som kvinner. Derimot ser det ikke ut til å være noen sikker kjønnsforskjell ved svulster i urinlederen eller nyrebekkenet.
Årsaker
Det er en kjent sammenheng mellom svulstutvikling og visse kjemiske stoffer (karsinogener), spesielt organiske aminer og stoffer fra farge- og malingsindustrien. Det er også en klar overhyppighet av disse svulstene hos røykere.
Sykdomsutvikling
Det finnes tre varianter av svulsten:
- den papillært voksende
- den flate (karsinom in situ)
- den solide, invasive
Det er to mulige utviklingsløp fra genetisk feil til kreftsvulst i urinveiene. Papillære svulster har en delesjon på kromosom 9, mens de to øvrige har tap av heterozygositet (LOH) i 17p i området for tumorsupressorgenet TP53. Alle tre typene har en tendens til å vokse multifokalt, det vil si at det oppstår tilsvarende svulster flere steder i urinveiene samtidig eller etter hverandre.
Rundt 60 prosent av pasienter som har fått en papillær svulst vil oppleve tilbakefall (residiver). Dersom den papillære svulsten ikke vokser inn i vevet rundt, vil 80–90 prosent av pasientene være i live etter fem år. Jo flere tilbakefall pasienten opplever, jo større er risikoen for at svulsten vokser invasivt inn i vevet rundt cellene i svulsten blir mer og mer atypiske (såkalt dysplasi). Karsinom in situ har en 80 prosent risiko for å utvikle et invasivt, solid voksende karsinom.
Symptomer og tegn
Det viktigste sykdomstegnet er blod i urinen.
Diagnose
Diagnosen stilles ved urincytologi, en mikroskopisk undersøkelse av urinen for å lete etter kreftceller, ved urografi og ved cystoskopi. Diagnosen bekreftes med mikroskopisk undersøkelse av biopsi (vevsprøve) før behandlingen igangsettes.
Behandling
Behandlingen er kirurgisk, og den går ut på å fjerne små svulster (papillomer) ved transuretral reseksjon (TURP), eller å fjerne det angrepne området ved større og mer omfattende svulster.
Prognose
Prognosen avhenger av histologisk type (differensieringsgrad) og grad av infiltrerende vekst. Mange vil få gjentatte tilbakefall av sine svulster. Hver femte pasient dør av kreftsykdommen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.