uveitt

De fleste tilfellene av uveitt skyldes en immunologisk reaksjon i øyet. Det dreier seg om reaksjoner mellom antigener og antistoffer hvor det frigjøres histamin eller dannes såkalte immunkomplekser i uveas blodårer. I begge tilfellene blir blodåreveggene svært gjennomtrengelige for blodplasma, proteiner og betennelsesceller, som siver ut i vevet (uvea). De immunologiske reaksjonene kan utvikles i tilknytning til infeksjoner andre steder i kroppen enn i øyet.

Autoimmunitet, det vil si at immunsystemet angriper kroppens egne celler, er sannsynligvis en vanlig årsak til uveitt. Det antas for eksempel at antistoffer som dannes mot forskjellige typer bakterier av og til kan angripe uvea. Fenomenet kan forklares ved at proteinene i uvea og bakteriecellenes overflatemolekyler ligner såpass mye, at antistoffene som ble laget mot bakteriene også kan gjenkjenne proteinene i uvea.

Sympatisk oftalmi er en sjelden, men meget alvorlig form for kronisk uveitt i begge øynene og sees etter skade av eller operasjon i ett av dem.

Bakterielle betennelser sees oftest i tilknytning til øyeskader hvor det er gått hull på øyeveggen. En sjelden gang skyldes skadene komplikasjon ved øyeoperasjoner eller ved svære hornhinnebetennelser med sårdannelse som bryter igjennom hornhinnen. En bakteriell betennelse i regnbuehinnen vil raskt spre seg til hele øyets indre og vil ofte føre til varig tap av synet. Flere typer virus, for eksempel herpesvirus og cytomegalovirus, kan forårsake chorioretinitt, det vil si betennelse i årehinnen og netthinnen.

Noen har en medfødt tilbøyelighet for å utvikle uveitt. Dette gjelder spesielt mennesker med vevstypen HLA-B27, som er veldig hyppig hos personer med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Disse får derfor relativt ofte regnbuehinnebetennelse og gjerne gjentatte ganger.

• Les mer om HLA-assosierte sykdommer

Generelt gjelder at pasienter med revmatiske sykdommer er mer utsatt for å få uveitt. Man kan se regnbuehinnebetennelse ved Reiters sykdom og hos barn med leddgikt (Stills sykdom). Mer sjelden oppstår regnbuehinnebetennelse ved vanlig leddgikt hos eldre mennesker. Ved de to sistnevnte tilstandene er betennelsen ofte kronisk. Også personer med sarkoidose har økt risiko for kronisk uveitt.

Man kan også se kronisk uveitt i tilknytning til kroniske infeksjonssykdommer som for eksempel tuberkulose, syfilis og toksoplasmose. Enkelte kreftformer som for eksempel lymfom og leukemi kan også debutere med en uveitt.