Vitaminmangelsykdommer er sykdommer som skyldes for lite vitaminer i kosten eller dårlig absorpsjon av vitaminene i tarmen, (malabsorpsjon).

Faktaboks

Også kjent som
avitaminoser

Mangelsykdommer som utelukkende skyldes mangel i kosten, er i dag svært sjeldne i Norge. Lavt D-vitaminnivå kan imidlertid forekomme hos eldre og i visse innvandrergrupper. Det er også en økende bekymring for vitamin D-mangel som følge av lite soleksponering og lavt inntak av fisk, egg og beriket melk hos deler av befolkningen generelt. Veganere og vegetarianere som ikke tar tilskudd vil også kunne få mangelsykdommer som følge av for lite vitamin B 12. I utviklingsland er fattigdom, sult og hungersnød en viktig årsak til vitaminmangelsyldommer. Det er blant annet antatt at flere hundre tusen barn blir blinde som følge av mangel på vitamin A hvert år på verdensbasis.

Vitaminmangel innebærer at tilførselen er så lav at det oppstår spesifikke symptomer og tegn på forstyrrelser i kroppens funksjoner. Ved alvorlig mangel oppstår som regel direkte kliniske symptomer eller tegn, som for eksempel blødninger i tannkjøttet ved C-vitaminmangel og nevrologiske symptomer ved mangel på vitamin B 12.

Det er mulig å måle aktiviteten i reaksjonssystemer der vitaminer inngår som kofaktorer, eller vitaminkonsentrasjoner i celler som mål på vevslager. Lave aktiviteter eller konsentrasjoner tolkes vanligvis som et mangelsymptom.

Man har skilt ut et intervall mellom alvorlig mangel og optimalt inntaksnivå der kliniske symptomer er mer diffuse eller ikke forekommer i det hele tatt. Dette nivået er kalt subklinisk eller marginal mangel.

Mangel på fettløselige vitaminer

Mangel på A-vitamin

Mangel på A-vitamin (retinol) er et helseproblem i mange utviklingsland.

Et av de første tegnene er redusert vekst. Videre resulterer mangel på A-vitamin i nedsatt evne til å se i svakt lys (nyktalopi). Andre og senere sykdomstegn og symptomer er uttørring og forhorning av øyets hinner (xeroftalmi). Sykdommen kan stanses eller reverseres med tilførsel av A-vitamin. Uten tilførsel kan tilstanden utvikles videre til keratomalaci. Hvis hele hornhinnen angripes, blir resultatet blindhet. Keratomalaci opptrer ofte sammen med protein-energi-malnutrisjon hos barn under skolealder. Keratomalaci er den viktigste årsaken til blindhet blant barn under fem år i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Studier fra utviklingsland har vist at milde former for A-vitaminmangel øker risikoen for luftveisinfeksjoner, diaré og komplikasjoner ved meslinger.

Tilskudd av A-vitamin kan redusere sykelighet (morbiditet) og dødelighet (mortalitet) med omkring 30 prosent hos barn under skolealder i visse utsatte områder av verden.

Mangel på A-vitamin under svangerskapet fører til forstyrret utvikling av organer, noe som kan gi fosteret misdannelser.

Mangel på D-vitamin

Mangel på D-vitamin resulterer i ufullstendig mineralisering av beinvev som følge av forstyrret kalsiumomsetning, og det kan utvikles rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne.

Som følge av gode helsekontroller og anbefaling om daglig tilskudd av vitamin D fra fireukersalder, har rakitt nesten ikke forekommet i de nordiske landene de siste 20–30 årene. I den senere tid er det igjen rapportert om tilfeller av rakitt, i første rekke blant innvandrerbarn. Siden vitamin D dannet i hud eksponert for den ultrafiolette strålingen fra sola er en viktig kilde, er innvandrergrupper med mørk hud som har lite tradisjon for å eksponere bar hud for sollys spesielt utsatte for å utvikle mangelsykdommer. Dette gjelder spesielt om kosten i tillegg inneholder lite fisk og annen sjømat.

D-vitaminmangel sees meget sjelden blant voksne, men undersøkelser fra både nordiske og flere andre land viser at en stor del av den eldre befolkningen har et utilfredsstillende D-vitaminlager.

Mangel på E-vitamin

Mangel på E-vitamin er sjelden. Tilstanden er hittil konstatert hos premature barn som har fått morsmelkerstatning med høy andel jern og flerumettede fettsyrer, og hos voksne ved langvarig fettmalabsorpsjon.

E-vitaminmangel kan normalt ikke påvises. Det beste målet på E-vitaminstatus er derfor konsentrasjonen av tokoferol i plasma. Med unntak av alkoholmisbrukere finnes det ingen data som tyder på dårlig E-vitaminstatus i den nordiske befolkningen. Symptomer på E-vitaminmangel er nevrologiske forandringer, som blant annet ustø gange.

Mangel på K-vitamin

Mangel på K-vitamin fører til økt blødningstendens. K-vitamin tilføres fra maten og dannes av menneskets tarmbakterier. Klinisk mangel kan ikke oppstå utelukkende ved en kost som er fattig på K-vitamin. Imidlertid er ikke tarmbakteriesyntesen tilstrekkelig til å opprettholde normale serumnivåer.

Siden morsmelk inneholder lite K-vitamin, og tarmfloraen er begrenset den første tiden etter fødselen, har nyfødte en relativt stor risiko for å utvikle intrakranielle blødninger sekundært til K-vitamin-mangel. K-vitamin gis rutinemessig til nyfødte på norske sykehus.

Klinisk mangel er ikke konstatert etter de første levemånedene, foruten ved sykdomstilstander (som malabsorpsjon), behandling med vitamin K-antagonister, langvarig antibiotikabehandling eller ved ikke-K-vitaminsupplementert parenteral ernæring.

Mangel på vannløselige vitaminer

Mangel på tiamin

Mangel på tiamin (vitamin B1) gir opphav til beriberi. Denne sykdommen var særlig tidligere utbredt i befolkningen i Sørøst-Asia, som har polert ris som hovedmatvare. Siden tiaminkonsentrasjonen er høyest i de ytre delene av ris og andre kornslag, har polert ris et mye lavere innhold av tiamin enn parboiled ris (hvor tiaminet er presset inn i kjernen før polering) og brun ris.

Mangelsymptomer kan opptre ved tilstander hvor vitamininntaket er redusert, ved nedsatt absorpsjon på grunn av mage-tarm-sykdommer og leversykdommer, og ved tilstander hvor vitaminbehovet er økt.

Beriberi påvirker i hovedsak nervesystemet og det kardiovaskulære systemet. Utvikling av nevrologisk (tørr) og kardiovaskulær (våt) beriberi skjer på bakgrunn av varigheten av mangeltilstanden, grad av fysisk aktivitet og energiinntak. De tidlige stadier av beriberi gir generelle symptomer som appetittløshet, kvalme, tretthet, vekttap og nedsatt konsentrasjon. Wernickes syndrom og Korsakoffs psykose er assosiert med tiaminmangel. I de industrialiserte land diagnostiseres disse tilstandene i første rekke blant kroniske alkoholmisbrukere. Symptomer er hallusinasjoner, synsforstyrrelser, ataksi og koma.

Mangel på riboflavin

Mangel på riboflavin (ariboflavinose) er svært sjelden, men kan forekomme ved generell B-vitaminmangel. Kliniske mangelsymptomer og -tegn er såre sprekker i munnviken (angulær stomatosis) og på leppene (cheilose), sprekker og betennelse i tungen (glossitis), hudsymptomer forskjellige steder på kroppen og hornhinneforandringer.

Psykiske symptomer er observert før kliniske tegn på ariboflavinose hos personer som har fått en praktisk talt riboflavinfri kost.

Mangel på niacin

Mangel på niacin fører til pellagra. Denne sykdommen opptrer i befolkninger hvor det er mye mais i dietten, og hvor maisen ikke har blitt kalkbehandlet. Niacinet i mais er nemlig tungt tilgjengelig, med mindre maismelet kalkbehandles slik det er tradisjon for ved produksjon av tortilla og andre latinamerikanske maisretter. Siden vi kan danne noe niacin fra aminosyren tryptofan, opptrer først og fremst denne mangelsykdommen hos befolkninger som har et lavt inntak av protein av høy kvalitet.

Mangel på vitamin B6

Mangel på vitamin B6 på grunn av kostmangel sees sjelden. Hos barn kan mangel på B6 lede til kramper, vekttap og hyperirritabilitet. Hos voksne kan det føre til depresjon, anemi og kramper. Behovet er bestemt blant annet av proteininntaket.

Inntak av p-piller hos enkelte kvinner kan lede til biokjemiske tegn på vitamin B6-mangel, men det er usikkert om dette har klinisk betydning.

Mangel på folat

Mangel på folat fører til redusert celledeling og forandringer/reduksjon i proteinsyntesen. Dette kan særlig gi utslag i hurtigvoksende vev, for eksempel tidlig i fosterutviklingen. Folattilskudd før eller tidlig i graviditeten reduserer risikoen for å få et barn med nevralrørsdefekter, blant annet ryggmargsbrokk.

Uttalt folatmangel kan føre til megaloblastanemi, hvor dannelsen av de røde blodcellene blir forstyrret. Symptomene er generelle og inkluderer slapphet, tretthet, kvalme, diaré, irritabilitet, glemsomhet, dårlig matlyst og hodepine.

Utilstrekkelig folatinntak kan også gi økte nivåer av aminosyren homocystein i blod, noe som igjen er forbundet med utvikling av hjerte- og karsykdommer. Mange grønnsaker er rike kilder til folat.

Mangel på kobalamin

Mangel på kobalamin (vitamin B12) utvikles først etter mange år med lav tilførsel siden de fleste mennesker har store lager av vitamin B12 i kroppen. Den vanligste årsaken til B12-mangel er sykdommer som for eksempel pernisiøs anemi. B12-mangel resulterer i megaloblastanemi og i nevrologiske symptomer som skyldes degenerering av ryggmarg, hjerne, synsnerver og perifere nerver. Siden animalske matvarer er unike kilder til dette vitaminet, kan kobalaminmangel forekomme hos veganere.

Mangel på biotin

Mangel på biotin sees svært sjelden, men er funnet hos pasienter på parenteral ernæring uten biotintilskudd og hos noen få personer som har spist ekstremt mange rå egg over lang tid. Grunnen er at rå eggehvite inneholder avidin, et protein som binder biotin. Biotin syntetiseres av mikroorganismer i tarmen, men det er ikke kjent i hvilken grad dette er tilgjengelig for absorpsjon i tarmen. Symptomer og tegn på biotinmangel er kvalme, tretthet, depresjon, muskelsmerter og hudforandringer.

Mangel på pantotensyre

Mangel på pantotensyre på grunn av kostmangel er ikke påvist. Dette antas å skyldes at vitaminet forekommer i de fleste matvarer. I tillegg skjer det en mikrobiell syntese av pantotensyre i tarmen.

Mangel på C-vitamin

Mangel på C-vitamin fører til skjørbuk. C-vitaminmangel var relativt utbredt i Norge, spesielt i tiden før poteten ble innført. Poteter inneholder i motsetning til korn en del vitamin C. Som følge av et høyt inntak av grønnsaker og frukt i kostholdet, er mangel på C-vitamin svært sjelden i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg