DNA-virus er virus som har DNA som arvemateriale (genom) og DNA-et pakket inn i viruspartiklene (virioner).
DNA-et i viruset kan være dobbelttrådet (dsDNA) eller enkelttrådet (ssDNA). DNA-trådene kan bestå enten av bare ett stykke (ikke-segmentert) eller være delt i flere stykker (segmentert). En DNA-tråd kan også være lukket i en sirkel, eller den kan være åpen i begge ender. Hos virus med enkelttrådet DNA (ssDNA-virus) har arvematerialet en negativ eller en positiv polaritet.
Basert på kunnskap om molekylærbiologien til virus, hadde nobelprisvinner David Baltimore forslått en klassifisering en metode for virusklassifisering.
Viktige kriterier for denne klassifiseringen er:
De ulike mulighetene følger av det faktum at én tråd av dobbelttrådet DNA, som finnes i alle cellulære organismer, er ikke strengt nødvendig og kan derfor utelates i virus. På samme måte kan det virale genomet også eksistere i ulike former for RNA, som forekommer i celler som et mellomtrinn i proteinsyntese (mRNA). I enkelttrådet DNA eller RNA forekommer begge mulige kodingsretninger: den normale 5'→3'-retningen, referert til som (+) polaritet, som tilstede i mRNA, og den motsatte (komplementære) retningen (-), der RNA er tilstede som en slags negativ avtrykk.
Genomet til DNA-virus er vanligvis mindre variabelt enn hos RNA-virus og er ofte svært stabilt overfor miljøpåvirkninger. Dette skyldes den høyere kjemiske stabiliteten til DNA sammenlignet med RNA og en lavere mutasjonshastighet, siden enzymene som tjener til å multiplisere DNA (DNA-polymeraser) har en korrekturlesende funksjon. Viktige unntak fra dette er Hepadnaviridae (f.eks. hepatitt B-virus), siden genomreplikasjon skjer via en RNA-mellomtrinn og revers transkripsjon.
Hepatitt B-viruset er et unntak. Det har et dobbelttrådet DNA, men som i et stort område bare er ufullstendig dobbelttrådet. Bare den negative tråden har full genomlengde.
Når viruset har kommet inn i en vertscelle og blitt avkledd kappen, transporteres DNA til cellekjernen. Der fullføres dobbeltstrengen av vertscellen. Deretter begynner transkripsjon av cellulær RNA-polymerase.
I prosessen dannes det pregenomisk mRNA (pgRNA) og genomisk mRNA. Det pregenomiske mRNA-et koder kun for proteiner til viruskappen og det såkalte X-proteinet. Det genomiske mRNA-et brukes til å lage den genomiske, negative DNA-strengen. Det genomiske mRNA-et brukes også som mRNA for å lage viral polymerase og kjerneprotein (HBcAg). Polymerasen har en revers transkriptasefunksjon og lager negativ DNA-tråd fra RNA-tråden. Til slutt fullføres den negative tråden av DNA ved syntese av positive tråden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.