Salmonella
Bakterier i slekten Salmonella forårsaker ofte matforgiftning. Her vises Salmonella (rødt) som angriper celler dyrket i kultur.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Salmonella er en slekt av bakterier som hovedsakelig lever i tarmen hos mennesker og dyr. Salmonella-bakterier kan gi opphav til matforgiftning, tyfoidfeber og paratyfoidfeber.

Faktaboks

Uttale
salmonˈella
Etymologi

Bakterieslekten er oppkalt etter den amerikanske veterinæren Daniel Elmer Salmon (1850–1914) som først beskrev den i 1886.

Matforgiftning med Salmonella kalles salmonellose og kommer som regel av forurenset mat.

Egenskaper

Salmonella-bakterier er staver som kan leve både med og uten oksygen. Det vil si at de er fakultativt aerobe. Bakteriene har svingtråder, såkalte flageller, som gjør at de kan bevege seg.

Salmonella-bakterier er gramnegative og tilhører familien Enterobacteriaceae. Salmonella-bakteriene er nær beslektet med tarmbakterien Escherichia coli.

Forekomst

Salmonella finnes hovedsakelig i tarmkanalen hos mennesker og andre dyr, og kan der forårsake sykdom.

De fleste artene av Salmonella gir smittsom sykdom, ikke bare hos mennesker, men også hos andre varmblodige dyr, som for eksempel kylling, storfe og svin.

Noen salmonella-arter er vertsspesifikke, det vil si at de bare gir sykdom hos én art. De fleste kan imidlertid gi sykdom hos mange forskjellige arter.

Salmonella fra avføring eller kloakk kan overleve i ukesvis i vann og i månedsvis i jord under gunstige vilkår. Noen forebyggende tiltak mot Salmonella-utbrudd er:

Nomenklatur og inndeling

Slekten Salmonella består av to arter:

  • Salmonella enterica
  • Salmonella bongori (sjelden hos mennesker)

Det finnes mer enn 2400 ulike varianter av S. enterica, såkalte serovarer eller serotyper. Mange av disse ble tidligere oppfattet som egne arter. Serovarene får et vitenskapelig navn som består av artsnavnet og et spesifikt serovarnavn. For eksempel kalles Salmonella typhimurum og Salmonella thyphi nå henholdsvis S. enterica serovar Thyphimurium og S. enterica serovar Thyphi.

Nesten alle serovarene kan forårsake sykdom og noen ganger epidemier. For å stanse en smittekjede eller en epidemi er det viktig å vite hvilken serovar som har forårsaket utbruddet. Det er utviklet mange biokjemiske og molekylærbiologiske metoder for å påvise Salmonella-serovarer med sikkerhet. Inndelingen i serovarer er blant annet basert på spesifikke molekyler (antigener) på overflaten av bakterien. Disse antigenene reagerer med spesifikke antistoffer i vertens immunforsvar. Man bruker også antigenene til å identifisere serovarer.

Infeksjonssykdom

Salmonella-bakterier kan smitte med forurenset mat og drikke og gi sykdom hos mennesker og dyr. Hos mennesker kan Salmonella gi opphav til matforgiftning (salmonellose), tyfoidfeber og paratyfoidfeber.

Også dyr kan få salmonellose. Se salmonellose – veterinærmedisin.

Sykdomsmekanismer

På overflaten er bakteriene utstyrt med pili eller fimbrier som hjelper dem med å feste seg til i slimhinnen i tynn- og tykktarmen. Her vokser de og danner kolonier. Bakteriene trenger også inn i makrofager og formerer seg inni disse. Når makrofagene dør, sprer bakteriene seg videre.

Salmonella framkaller sykdom ved å produsere en rekke såkalte virulensfaktorer. Dette inkluderer endotoksin, flere typer eksotoksiner samt toksiner som på ulike måter skader og dreper vertens celler (såkalte cytotoksiner). Bortsett fra endotoksin, er genene for mange av toksinene lokaliser på plasmider.

De fleste Salmonella-variantene er resistente mot flere typer antibiotika fordi de inneholder plasmider med gener som har gjort dem multiresistente.

Bærertilstand

Fordi Salmonella serovar Thyphi kan overleve i galleblæren hos mennesker, kan noen personer være smittebærere av denne varianten i lang tid. Et berømt tilfelle er Mary Mallon, eller «Thyfoid Mary», en ung kokk som arbeidet i New York i årene rundt 1900. Hun var ansvarlig for 53 tilfeller av tyfoidfeber i løpet av 15 år.

Behandling og forebygging

De fleste som får matforgiftning med Salmonella blir friske uten bruk av antibiotika. I enkelte kraftige tilfeller, inkludert ved utvikling av sepsis, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling i form av ciprofloxacin.

Tyfoidfeber og paratyfoidfeber skal alltid behandles med antibiotika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg