Hjerne.

Hjerne. Forenklet tegning av den sentrale delen av hjernens indre overflate, som de såkalte «limbiske strukturer» er projisert inn på. Dette er et område rundt thalamus med en krets av kjerner som delvis står i forbindelse med hverandre.

Av /KF-arkiv ※.

Amygdala er en del av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og sosial atferd.

Faktaboks

Uttale
amˈygdala
Etymologi
av gresk: ‘mandel’
Også kjent som

nucleus amygdaloideus

corpus amygdaloideum

mandelkjernen

Anatomi

Amygdala er en ansamling av nervecellelegemer (kjerner) i bunnen av storhjernens tinninglapp. I tinninglappen ligger den inn mot midtlinjen (medialt) og foran sideventriklenes fremre hornspiss. Den hører til hjernens limbiske strukturer. Amygdala er forbundet med hjernebarken (cortex cerebri) og thalamus, men har også forbindelser til hypothalamus, til kjerner i hjernestammen som har med innvollene å gjøre og til luktelappen (bulbus olfactorius). Sistnevnte hører utviklingsmessig til hjernens «eldste» deler (paleocortex).

Funksjon

Amygdala har betydning for læring og hukommelse samt sosial adferd. Kjerneområdet spiller en spesielt viktig rolle for læring av assosiasjoner, og virker som en «alarm» bygget på tidligere erfaringer (er det vondt? farlig? morsomt?). Ved at disse knyttes til tanker og handlinger sammen med minner, bidrar dette til å styre vår evne til å ta funksjonelle avgjørelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg