blærekateter

Et standard blærekateter brukes for å tømme urinblæren for urin. De er produsert hovedsakelig med to kanaler. Hovedkanalen er størst, og skal drenere urin. Den mindre kanalen går til en ballong i den innerste enden av kateteret. Denne ballongen kan blåses opp med vann, for å forhindre at kateteret faller ut. Ballongen fylles og tømmes via en kobling i den ytterste enden av kateteret. Kateteret legges inn med lokalbedøvelse i urinrøret.

Dette er er et standard toveiskateter, som brukes for å drenere urin, ved urinretensjon eller også ofte etter inngrep i urinveiene. De produseres oftest i lateks eller silikon. Silikonkatetrene er noe stivere, men kan ligge lengre inne enn latekskatetrene, opptil tre måneder før de må byttes. Slike blærekatetre finnes også med en såkalt Tiemann-tupp, som kan gjøre innleggelsen lettere.

Hovedregelen er at katetre skal ligge inne så kort som mulig, da særlig sykehusinfeksjoner i urinveiene ofte kommer som følge av at katetre ligger for lenge inne.

I noen tilfeller kommer man ikke utenom at pasienten må ha blærekateter «permanent». Dette medfører at pasienten skal ha blærekateter ubestemt tid. Merk at dette ikke betyr at det samme kateteret skal være inneliggende på ubestemt tid, da katetere må byttes regelmessig, oftest innenfor 3 måneder for silikonkatetre, 2–4 uker for latexkatetere.

Hematurikatetre eller treveiskatetre har ofte større dimensjon enn vanlige blærekatetre, fordi de har en ekstra kanal til skyllevann. Hematurikatetre brukes for å drenere blodig urin (hematuri) etter kirurgiske inngrep i urinveiene. Dette kan være etter prostatakirurgi eller fjerning av blæresvulster. Slike inngrep har alltid en viss blødningsrisiko, og et treveiskateter legges derfor inn. Man kan da skylle ut blod og blodkoagler, slik at blæren ikke fylles med blod, blæretamponade. Dette er en svært smertefull tilstand som krever øyeblikkelig operasjon for å tømme blæren. Blødninger etter operasjoner opphører oftest av seg selv, slik at kateteret som regel kan fjernes en dag eller to etter operasjonen.

Fra tid til annen kan også sykdomsprosesser i urinveiene gi blod i urinen. Dette kan være for eksempel nyrekreft eller blærekreft. Blodfortynnende medikamenter kan også være en årsak. Pasienter med slike tilstander blir ofte innlagt sykehus, og får da gjerne et treveiskateter, slik at man kan få skylt blæren. Dette er nødvendig for å kunne få undersøkt blæren med cystoskopi for å avdekke årsaken. En blære som er fylt med blod og koagler er umulig å undersøke.

Engangskatetre er katetre med kun én kanal, som brukes til engangskateterisering, altså tømme blæren for urin, og deretter kaste kateteret. De brukes ved tilstander hvor pasientene har problemer med å tømme blæren av forskjellige årsaker. Dette er en løsning som regnes som bedre enn et inneliggende permanent kateter, da det langt sjeldnere oppstår infeksjoner.

Engangskatetre leveres i steril pakning, og pasientene utfører ofte blæretømmingen selv. De kommer også i flere størrelser og lengder, hvor katetre for menn naturlig nok er lengre enn for kvinner. Den delen av urinrøret som går gjennom prostata kan være et trangt område, noe som gjør at det kan være vanskelig å få inn kateteret. Hos kvinner kan det være vanskelig å finne selve urinrørsåpningen, som kan ligge godt gjemt, for eksempel innenfor skjedeåpningen. Men mange lærer seg egnede teknikker og klarer seg godt i hverdagen med engangskateterisering.

Engangskatetre fås på apotek, og dekkes av blåreseptordningen.

Det finnes også spesialkatetre for urinlederne, som altså leder urin fra nyrene til blæren. Disse kalles også stenter, og legges inn via blæren for å holde urinstrømmen fra nyrene åpen. De brukes ofte ved stein i urinveiene, eller svulster som stenger for urinlederne. Disse må også skiftes jevnlig for å unngå infeksjoner og gjenkalking av stentene.

• kateter
• kateterisering
• prostatahyperplasi