bradykardi

Blant friske og godt trente mennesker er det ikke uvanlig å ha lav puls, og mange har også langt lavere hvilepuls enn 50 slag i minuttet. For noen idrettsutøvere kan hvilepulsen være helt ned mot 30 slag i minuttet, særlig nattestid. Veltrente har en svært aktiv vagusnerve som bremser ned sinusknuten, av og til så kraftig at pacemakerceller lavere i forkamrene eller atrio-ventrikulærknuten overtar (ektopisk atrie- eller nodal erstatningsrytme). Slik bradykardi gir ikke plager eller begrensninger. Dykkerefleksen reduserer også hjertefrekvensen. Den er særlig uttalt hos spedbarn.

Noen medisiner bremser ned hjertefrekvensen. Særlig gjelder det betablokkere, som demper det sympatiske nervesystemets påvirkning av sinusknuten og resten av hjertets ledningssystem. Den individuelle følsomheten for slik medisin varierer mye, så doseringen må tilpasses den enkelte. Også andre medikamenter som enkelte kalsiumblokkere, ivabradin og antiarytmika bremser pulsen.

Hvis sinusknuten er syk, kan hjerterytmen bli så langsom at det må komme erstatningsrytme fra lenger nede i ledningssystemet. Den er som regel langsom og tregere til å øke ved behov. Hvis det er sviktende ledningssystem, kan impulsene fra forkamrene stoppe opp; det blir hjerteblokk. Når noen impulser stoppes og andre overledes, blir pulsen langsommere. Langsom puls betyr at slagvolumet – mengden blod som hjertet pumper ut med hvert slag – må øke, og hvis det er muskelskade, klaffefeil eller feilkoblinger i blodstrømmen, vil ikke hjertets minuttvolum være tilstrekkelig. Akutt hjerteinfarkt og fasen etter hjertekirurgi er situasjoner der behandlingskrevende bradykardi ofte oppstår.

Lavt stoffskifte (hypotyreose) gir ofte bradykardi. Ved elektrolyttforstyrrelser (forstyrrelser i saltbalansen i kroppen), særlig hvis det er for mye kalium i blodet, som ved nyresvikt, kan også pulsen bli svært lav. Forgiftninger kan føre til dette. Noen bakterieinfeksjoner er også kjent for å bremse naturlig pulsøkning (blant annet tyfoidfeber).

Som regel har ellers friske personer med lett bradykardi ingen symptomer. Ved svekket hjertefunksjon eller uttalt bradykardi kan det bli symptomer allerede i hvile (slitenhet, døsighet), men det vanlige er slitenhet og tung pust ved anstrengelse, eventuelt lavt blodtrykk med svimmelhet og fare for besvimelse.

Som regel trengs ingen behandling av bradykardi hvis det ikke er symptomer. Medikamenter som bremser hjertefrekvensen kan reduseres eller seponeres (stoppes), og forstyrrelser i saltbalansen må korrigeres.

Ved behandlingsbehov utover dette er første ledd i behandlingskjeden å blokkere det parasympatiske pulsbremsende systemet med injisert atropin. Både kaffe og astmamedisinen teofyllin kan øke hjertefrekvensen litt. Er det kritisk bradykardi, kan man stimulere adrenerge reseptorer med medikamenter gitt intravenøst (isoprenalin, adrenalin), og om nødvendig, stimulere med en midlertidig pacemakerelektrode eller operere inn en permanent pacemaker.

• hjerterytmeforstyrrelser
• hjertets ledningssystem
• hjertet