Brystkassen

Brystkassen med underliggende organer, sett forfra.

Av /KF-arkiv ※.

Brystkassen er den øverste delen av kroppens skjelett. Den består av brystbeinet foran, ribbeina på sidene og brystvirvlene bak. Brystkassen fungerer som et beskyttende «bur» rundt brysthulen (cavitas thoracis) hvor man blant annet finner hjertet og lungene. Siden brysthulen inneholder noen av kroppens viktigste og mest sårbare organer, kan smerter i brystkassen ha sitt opphav fra disse, eller fra muskulaturen som binder de beinete delene av brystkassen sammen.

Faktaboks

Også kjent som
thorax

Brystkassen er åpen øverst (lille bryståpning) og nederst (store bryståpning), hvor den grenser mot buken.

Skjelettet

Brystkassen

Brystkassen med underliggende organer sett fra høyre side.

Av /KF-arkiv ※.

Brystbeinet

Brystbeinet (sternum) er en kort, flat knokkel som ligner på et romersk sverd. Derfor kalles den øvre delen «håndtaket», manubrium sterni, mens den midterste («kroppen») kalles corpus sterni. Den nederste spissen er av brusk og kalles processus xiphoideus. De tre delene er forbundet med uekte ledd som forbeines i 50–70-årsalderen. Også den nederste brusken kan bli til bein.

Brystbeinet består nesten bare av svampet beinsubstans (substantia spongiosa). Ved blod- og beinmargsykdom kan man gjøre en beinmargspunksjon for å undersøke beinmargen her. Brystbeinet er forbundet til ribbeinsbruskene med ekte ledd, bare det øverste ribbeinsparet har et relativt stivt, uekte ledd (synchondrose).

Ribbeina

Ribbeina (costae) er buede, smale, avflatede knokler. Det er i alt tolv par, både hos menn og kvinner. De deles inn i et hode (caput), en hals (collum) og et ribbeinslegeme (corpus). Hodet og halsen er bak forbundet med brystvirvlene. Foran er ribbeina forlenget ved hjelp av brusk. De vender alle litt nedover. De syv øverste øker i lengde ovenfra og nedover, er direkte forbundet med brystbeinet og kalles gjerne «ekte» ribbein (costae verae). Det åttende, niende og tiende henger sammen i en felles bruskforbindelse med det sjuende ribbeinet og danner ribbeinsbuen (arcus costalis). De to nederste ribbeina er bare er festet i ryggsøylen bak. De kalles «falske» eller «uekte» ribbein (costae spuriae).

Det er flere muskler som fester til ribbeina, blant annet den lange ryggstrekkermuskelen (musculus erector spinae). På innsiden av de ti øverste ribbeina går det gjerne en konkav fure; her går det mellomribbenerver og -blodårer.

Hos om lag fem prosent av alle mennesker finnes det et rudimentært ekstra ribbeinspar (halsribbein) som er festet til den nederste halsvirvelen (kan også være ensidig). Åpningen mellom ribbeina kalles interkostalrommet. Det er lukket av to muskellag, et ytre og et indre, samt bindevevshinner foran og bak. Det ytre muskellaget hjelper til ved innpust, og det indre ved utpust.

Brystvirvlene

Brystvirvlene (vertebrae thoracales) tilsvarer antallet av ribbein og betegnes Th1 til Th12. De har skrått bakovervendte tverrtagger med leddflater for ribbeinsbevegelsen, hvorved brysthulen utvides i både bredde og dybde når ribbeina beveger seg under inspirasjonen. Deres innbyrdes bevegelser er til en viss grad mulig i alle retninger, og skjer ved hjelp av små, steile leddflater (fasettledd) som vender bakover.

Brystkassens åpninger

Brystkassens øvre åpning (apertura thoracis superior) er begrenset bakover av første brystvirvel, på sidene av første ribbein og foran av manubrium sterni. Gjennom denne åpningen passerer luftrøret, spiserøret, samt blodårer og nerver. Toppen av lungene og lungehinnene stikker litt opp gjennom den.

Den nedre åpningen (apertura thoracis inferior) er begrenset av tolvte brystvirvel, nederste ribbeinspar, ribbeinsbuen og processus xiphoideus. Den dekkes av mellomgulvet som hever seg som en kuppel inn i brystkassen. Gjennom den passerer spiserøret, nerver og blodkar til organene i bukhulen.

Brysthulens organer

Brystkassens organer

Brystkassen. Horisontalt snitt gjennom brystkassen, sett nedenfra.

Av /KF-arkiv ※.

Brysthulen fylles for en stor del av lungene, én på hver side. Rommet mellom dem kalles mediastinum. Her finner vi hjertet, luftrøret, spiserøret, samt et stort antall blodkar og nerver.

En av de viktigste nervene her er den tiende hjernenerven (nervus vagus). Denne er en del av det parasympatiske nervesystemet og innerverer organene i bryst- og bukhule. En annen viktig nerve er nervus phrenicus som går til mellomgulvet.

Også den store lymfeåren ductus thoracicus går gjennom mediastinum. Den kommer fra bukhulen og munner ut i de store venene over hjertet.

Bak brystbeinet ligger brisselen (thymus). Den er av betydning for kroppens immunforsvar. Bak i brysthulen, langs hver side langs ryggsøylen, går den sympatiske grensestrengen som er mellomstasjon for de sympatiske nervefibrene fra ryggmargen til brysthulens organer.

Brystkassen og pusten

Brystkassen

Brystkassen. Frontalsnitt gjennom brysthulen.

Av /KF-arkiv ※.

Brystkassen er relativt stiv samtidig som ribbeina kan heves og senkes. Dette gjør at brystkassen danner et viktig pumpeverk for åndedrettet. Åndedrettet styres av pustemusklene. Disse finnes dels mellom de bevegelige ribbeina og den faste halsvirvelsøylen eller skulderskjelettet, dels i bunnen av brysthulen.

Viktige innpustmuskler er den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor) og trappemusklene (musculi scaleni). På undersiden danner det kuppelformede mellomgulvet et undertrykk i brysthulen når muskelen strammes og blir flatere.

Musklene mellom ribbeina (musculi intercostales) ligger i to lag: ett lag på utsiden (musculus intercostalis externus) og ett på innsiden (musculus intercostalis internus). Det ytre laget når på framsiden bare frem til enden av ribbeina, slik at området mellom ribbeinsbruskene i stedet dekkes av stramt bindevev. Det indre muskellaget når helt frem til brystbeinet, men går bare til ribbevinkelen på baksiden, hvoretter mellomrommet dekkes av stramt bindevev også her. Fremre og bakre del av rommene mellom ribbeina dekkes altså av ett lag muskulatur og ett lag bindevev, mens sidene dekkes av et dobbelt muskellag.

Lungene henger fritt inne i brysthulen, de er kun festet ved lungeroten (hilus pulmonis). Lungeoverflaten er kledd med en tynn, gjennomsiktig hinne (pleura visceralis). Den går helt inn til lungeroten og brer seg derfra ut over innsiden av brystkassens vegg (pleura parietalis). På den måten blir lungene omgitt av en dobbel, sammenhengende hinne. Mellom de to hinnene er det et tynt væskesjikt, slik at de kan gli friksjonsfritt mot hverandre når lungene og brystkassen beveges. De tillater imidlertid bare forskyvninger opp og ned eller sideveis; på grunn av kohesjon lar de seg ikke skille. De bidrar dermed til å opprettholde et svakt undertrykk i brysthulen i forhold til atmosfæretrykket, slik at de elastiske lungene må følge med og utvide seg og alltid fylle hele rommet, uavhengig av brystkassens bevegelser, også når dens volum øker.

Sykdom og skade

Traktbryst
Av /iStock.

Ved skade på brystkassen kan det oppstå ribbeinsbrudd. Brystkassen kan også bli penetrert av skarpe gjenstander som kan stikke hull på lungehinnen og gi pneumothorax.

Traktbryst er en misdannelse hvor brystbeinet ligger dypere enn normalt, slik at avstanden mellom dette og ryggsøylen blir mindre. Det motsatte kalles fuglebryst; da er brystbeinet mer fremstikkende enn vanlig.

Ikke sjelden vil deformiteter av ryggsøylen (for eksempel skoliose) merkes på brystkassen som en asymmetri. I eldre tid var det vanlig å se ribbeina fortykket mot brusken, eller andre deformiteter som et uttrykk for alvorlig D-vitaminmangel («engelsk syke» eller rakitt).

Ved langtkommen kols kan pasienter også utvikle såkalt «tønnebryst».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg