corynebakterier

C. diphteriae forårsaker den alvorlige sykdommen difteri hos mennesker og angriper først og fremst små barn. Bakterien smitter fra person til person ved dråpesmitte og slår seg ned i halsen hvor den forårsaker sår hals og hovne mandler.

Vevet i halsen svarer ved å danne en såkalt pseudomembran som består av skadet vev, døde celler og blod. Membranen kan løsne slik at luft ikke kan passere og kan føre til store pustevansker og eventuell død ved kvelning (krupp).

Noen stammer av sykdomsframkallende C. diphteriae produserer og skiller ut et kraftig toksin, difteritoksin, når de vokser i halsen. Toksinet er et protein og består av to komponenter; en som finner fram til bestemte målceller og en annen som virker som toksin. Toksinet tas opp i blodet og målcellene er hjerte-, nyre- og nerveceller. Disse cellene har en reseptor på overflaten som toksinet fester seg til og som hjelper toksinet inn i cellen. Når toksinet kommer inn i cellen, hemmer det proteinsyntesen slik at cellen dør.

De toksinproduserende stammene av C. diphteriae inneholder bakteriofagen, fag-beta, som er innlemmet i bakteriens eget kromosom. Vi sier at bakterien er lysogen. Det er denne bakteriofagen som er bærer av genet som koder for difteritoksinet.

Toksinproduksjonen er regulert ved hjelp av en repressor som bakterien produserer. Repressoren hemmer produksjon av toksinet, men virker bare når jernioner (Fe⁺⁺, Fe⁺⁺⁺) er til stede i omgivelsene. Det betyr at bakteriens toksin bare produseres toksin når det er mangel på jern.

Sykdommen difteri var en vanlig årsak til barnedødelighet her i landet før man fikk vaksine mot difteri. Nå er sykdommen meget sjelden. Vaksinen, såkalt difteritoksoid, består av ufarliggjort difteritoksin, og er i dag er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Angrep av C. diphteriae kan også behandles med antibiotika.

• difteri
• barnevaksinasjonsprogrammet