drap av nyfødte

Drap av nyfødte er definert som drap av et barn utført av barnets mor ved fødselen eller innen ett døgn etter fødselen.

Forbrytelsen hadde i henhold til Straffeloven av 1902 nedsatt strafferamme i forhold til andre drap. Denne bestemmelsen er ikke blitt videreført i den nye Straffeloven av 2005 som trådte i kraft i 2015.

Drap av nyfødte forekom langt oftere i tidligere tider. I femårs-perioden 1900–1904 ble 134 tilfeller rettmedisinsk obdusert. Kvinner som drepte sitt barn rett etter fødselen hadde ofte forsøkt å holde svangerskap og fødsel hemmelig. Å være ugift mor var i tidligere tider stigmatiserende og de sosiale hjelpetiltakene dårlig utbygd. Samfunnets holdning har endret seg radikalt i aksepterende retning. I Perioden 2010 – 2015 ble to tilfeller av mulig drap på nyfødte undersøkt rettsmedisinsk i Oslo. Av denne grunn fant lovgiver det lite naturlig å opprettholde graderingen av ulike former for drap etter offerets alder. Ved drap av nyfødte er det nå den vanlige drapsparagrafen som gjelder (§ 275 i Straffeloven av 2005): «Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.»

Ved funn av lik av en nyfødt er det viktig å finne ut om barnet har levd etter fødselen. Et gjennombrudd for rettsmedisinen skjedde i 1682 da den tyske legen Schreuer publiserte lungeflyteprøven: dersom et barn har levd og pustet etter fødselen, vil lungene flyte i vann.