ansiktslammelse

Ansiktslammelse. Ansiktsnervens forgreninger. Ansiktslammelse er et symptom på en lidelse i denne nerven, men lidelsen er i de fleste tilfellene av forbigående og harmløs karakter.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Hjernenerver.

Hjernenerver. Den syvende hjernenerve, ansiktsnerven (nervus facialis), og dens forskjellige kjerner og grener. De motoriske fibrene er angitt med blått, de sensoriske med rødt.

Av /KF-arkiv ※.

Ansiktslammelse, lammelse av ansiktsmuskulaturen som forsynes av ansiktsnerven (nervus facialis), vanligvis halvsidig. En skjelner mellom perifer og sentral ansiktslammelse. Pasienter som får ansiktslammelse, bør oppsøke lege for å kartlegge og eventuelt behandle årsaken.

Faktaboks

Også kjent som
facialisparese

Perifer ansiktslammelse

Årsaken til perifer ansiktslammelse kan være en betennelsestilstand i ansiktsnerven (nervus facialis) på et eller annet sted i nervens forløp. Nerven passerer blant annet mellomøret, og i noen tilfeller opptrer ansiktslammelse i forbindelse med betennelse i mellomøret. Ansiktsnerven kan også bli skadd og betent ved et brudd i undersiden av kraniet (traumatisk ansiktslammelse).

Den vanligste formen for perifer ansiktslammelse kalles Bells paralyse. Denne tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av noen få uker. En kjenner ikke årsaken med sikkerhet, men det antas at det i de fleste tilfellene foreligger en betennelse i nerven.

Symptomene ved perifer ansiktslammelse er skjevhet i ansiktet. Pannen og nesefuren glattes ut på den ene siden. Det ene øyet er vanskelig å lukke, og det er ofte tåreflod. Den ene munnviken henger. Pasienten kan ikke rynke pannen eller øyebrynet, og han kan heller ikke smile eller plystre.

I omtrent 75 prosent av tilfellene blir symptomene raskt borte, eller det blir bare rester tilbake i form av lette trekninger i muskulaturen. Hos cirka en fjerdedel av pasientene blir imidlertid ansiktsnerven varig skadet, og det oppstår kontrakturer (forkorting) av de musklene som ikke er angrepet. Dette gjør at pasientens ansikt forblir skjevt.

Ved lammelser som opptrer plutselig og som vanligvis avtar i løpet av få dager, kommer helbredelsen som regel av seg selv. Det kan være aktuelt å behandle lidelsen med medikamenter som demper hevelsen i nerven (steroider). Pasienter som får ansiktslammelse, bør derfor oppsøke lege. En kan eventuelt også gjøre nærmere undersøkelser av den elektriske aktiviteten i ansiktsmuskulaturen (elektromyografi, EMG).

Sentral ansiktslammelse

Sentral ansiktslammelse skyldes en skade eller sykdom i den forbindelsen som finnes mellom ansiktsområdet i hjernebarken og ansiktsnervens utspring i hjernestammen. Årsaken kan være hjerneslag, hjernesvulst eller en annen sykdom eller skade i hjernen.

Ved slik sentral facialisparese er det bare den nedre delen av ansiktet omkring munnen som lammes, mens pannemusklene og muskulaturen omkring øyet ikke affiseres. Ofte er bare de viljestyrte bevegelsene lammet, og pasienten kan fortsatt reagere med spontan mimikk, for eksempel et spontant smil. Dette skyldes at de sentrale nerveforbindelsene er noe forskjellige for viljestyrte og emosjonelt utløste ansiktsbevegelser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg