Fettvev er en av kroppens vevssorter, og består av celler (adipocytter) som danner og lagrer fett av fettsyrer (olje-, palmitin- og stearinsyre). Omtrent 20 prosent av kroppsvekten utgjøres normalt av fettvev, men med store individuelle kjønns- og aldersmessige forskjeller.
fettvev
Fettvev. Underhuden består for en stor del av fettceller eller adipocytter, som er typiske ved at de kan danne og lagre fett. Dersom adipocyttene inneholder lite fett, kan de danne ørsmå fettdråper i cytoplasma. Ved at disse smelter sammen, kan fettdråpen til slutt bli så stor at den fyller hele cellen, som omdannes til en slags fettkule, hvor kjernen og de øvrige cellekomponentene ligger forskjøvet i periferien.
Fettvev (med etpar små blodkar) i et histologisk snitt med HE-farging. Se fargemetoder. Legg merke til at cellekjernene ligger helt perifert.
Fettceller
Den enkelte fettcelle er i prinsippet kuleformet, med en kjerne trykket ut mot periferien, og med flytende fettinnhold ved normale kroppstemperaturer. Ved lavere temperaturer stivner fettet og får hos mennesker en gulaktig farge på grunn av innhold av karoten.
Fettcellene kan ligge enkeltvis, omgitt av bindevev, eller danne sammenhengende fettlag av forskjellig tykkelse. Mengden og fordelingen av dette er dels styrt av hormoner og næringsopptak, dels er det genetisk betinget. Fordelingen på kroppen er kjønnsrelatert.
Fettvevets funksjoner
Fettvevet støtter og beskytter kroppens indre organer (for eksempel nyrene og øynene), dessuten tjener det som et energilager eller næringsdepot. Det finnes hovedsakelig som underhudsfett, som krøsfett i bukhulen og i kvinnens bryster. Ved sult tærer kroppen på dette depotfettet. I ekstreme tilfeller kan også øyehulefettet reduseres, slik at øynene blir innsunkne. Det er også fett under fotsålene som praktisk talt aldri tæres bort.
Spesielle typer fett
Mellom skulderbladene og i armhulene finnes det såkalt «brunt» fettvev. Cellene er mindre enn i gult fettvev, de er mer polygonale, inneholder mange mitokondrier og er rikt forsynt med blodkapillarer. Det gir særlig god beskyttelse mot kulde. Brunt fettvev sees særlig hos nyfødte og småbarn, som bruker forholdsvis mange kalorier til varmeproduksjonen. Fordi barn har en stor overflate i forhold til kroppsvolumet, ville deres varmetap ha vært større enn hos voksne, dersom de ikke hadde hatt rikelig med varmeproduserende brunt fettvev.
En spesiell form for fettvev finner vi i oligodendrocyttene i hjernen og ryggmargen, eller Schwann-skjedene som er viklet rundt aksonene (myeliniserte aksoner) i det perifere nervesystemet.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Anatomi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.