fettvev

Fettvev, en av kroppens vevssorter, består av celler (adipocytter) som danner og lagrer fett av fettsyrer (olje-, palmitin- og stearinsyre).

Den enkelte fettcelle er kulerund, med en kjerne trykket ut mot periferien, og med flytende fettinnhold ved normale kroppstemperaturer. Ved lavere temperaturer stivner fettet og får hos mennesker en gulaktig farge. Fettcellene kan ligge enkeltvis, omgitt av bindevev, eller de danner sammenhengende fettlag av forskjellig tykkelse. Mengden og fordelingen av dette er dels styrt av hormoner og næringsopptak, dels er det genetisk betinget. Fordelingen er også kjønnsavhengig. Fettvevet støtter og beskytter kroppens indre organer (f.eks. nyrene og øynene), dessuten tjener det som næringsdepot. Det finnes hovedsakelig som underhudsfett og som krøsfett i bukhulen. Ved sult tærer kroppen på dette depotfettet. I ekstreme tilfeller kan også øyehulefettet reduseres, slik at øynene blir innsunkne. Det er også fett under fotsålene som praktisk talt aldri tæres bort. Mellom skulderbladene finnes det såkalt «brunt» fettvev. Det inneholder mange mitokondrier i cellene og er rikt forsynt med blodkapillarer. Det gir særlig god beskyttelse mot kulde. Brunt fettvev sees særlig hos småbarn, som bruker forholdsvis mange kalorier til varmeproduksjonen. Fordi barn har en stor overflate i forhold til kroppsvolumet, ville deres varmetap ha vært større enn hos voksne, dersom de ikke hadde rikelig med varmeproduserende brunt fettvev.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 13.02.2009.

Foreslå endring

Fagansvarlig for Anatomi

Per Holck Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.