Flufenazin er et legemiddel med antipsykotisk og kvalmestillende virkning (se antipsykotika). Legemiddelet regnes som et førstegenerasjons lavdoseantipsykotika fordi det har antipsykotisk effekt i lave doser.
flufenazin
Flufenazin virker mot psykoser (antipsykotikum) og virker ved å blokkere dopaminreseptorer.
Av
Deborah Maizels/Fra læreboken Legemidler og bruken av dem. Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS)..
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Virkning
Psykose skyldes overstimulering av dopaminreseptorer i blant annet basalgangliene, hjernebarken og det limbiske system i hjernen. Dette gir hallusinasjoner og vrangforestillinger. Virkningen av legemiddelet kommer hovedsakelig av en høy grad av binding (affinitet) til dopamin D₂-reseptorer i dopaminerge baner i hjernen. Dermed reduseres den dopaminerge overaktiviteten i hjernen og pasientens symptomer bedres. Flufenazin er en dopaminantagonist.
I tillegg har flufenazin kvalmestillende effekt (antiemetisk). Effekten kommer av at flufenazin hemmer dopamin D₂-reseptorer i kjemoreseptortriggersonen (CTZ) som befinner seg i hjernestammen.
Bruk
Flufenazin brukes ved lette depresjoner preget av angst, akutte og kroniske psykoser, schizofreni og som tilleggsbehandling ved abstinenssymptomer ved rusmiddelavhengighet.
Flufenazin finnes i tablettform, som injeksjonsvæske og depotinjeksjon. Når flufenazin gis som et depotpreparat frigis det i blodbanen litt etter litt over tid. Med depotinjeksjoner kan man vente lengre tid mellom injeksjonene.
Bivirkninger
Svimmelhet, økt vekt, sløret syn, søvnighet, munntørrhet og forstoppelse er de vanligste bivirkningene. Motoriske bivirkninger (ekstrapyramidale bivirkninger) og ufrivillige muskelrykninger av spesielt kjeven, tungen og ansiktet (tardive dyskinesier) forekommer sjeldent. Leverbivirkninger kan oppstå etter langtidsbruk. Dette kan skje gjennom tilstoppet galleutslipp (kolestase).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.