Galleblære. De ekstrahepatiske galleveiene delvis gjennomskåret.
Galle er en væske som dannes i leveren og skilles ut via galleveiene til tolvfingertarmen. Den inneholder dels avfallsstoffer som er skilt ut av leveren, og dels stoffer som bidrar til fordøyelsen av fett i tarmen.
av norrønt gall, muligens beslektet med gul
latin: bilis, fel; gresk khole
Gallen dannes kontinuerlig i leveren, og skilles ut via gallegangene til galleblæren. Galleblæren fungerer som et midlertidig lager og bidrar til at uttømmingen av galle i tarmen følger måltidene.
Via hormonet kolecystokinin vil matinnhold i tolvfingertarmen føre til at galleblæren tømmer seg, slik at det kommer en porsjon galle som kan blande seg med maten i forbindelse med måltider.
Gallen inneholder 98 prosent vann. Resten av gallen er gallesyrer og gallesalter, kolesterol, lecitin, gallefargestoff og enkelte andre avfallsstoffer.
Gallesyrene, først og fremst taurin og kolin, dannes med utgangspunkt i kolesterol. Kolesterol spiller derfor en viktig rolle i galleomsetningen.
Gallefargestoffet bilirubin kommer først og fremst fra nedbryting av røde blodceller, og gir gallen den gule fargen. I tarmen omsettes noe av bilirubinet til sterkobilin, som er brunt og gir avføringen dens farge. Dersom gallen ikke kommer ut i tarmen, vil avføringen være blek og fargeløs. Fargestoffet vil da komme over i blodet og ut i kroppen for øvrig og gjøre urinen mørk og huden gul. Slik gul hud kalles gulsott (ikterus).
Hos friske personer vil gallen holde seg i væskeform, men den er egentlig en overmettet løsning, og i visse situasjoner felles det ut kolesterol, kalsium og bilirubin slik at det dannes gallestein.
Gallesyrene bidrar til fordøyelsen av og oppsugingen av fett fra tarmen på tre måter. For det første aktiverer de et enzym fra bukspyttkjertelen, en lipase, som bryter ned fettet i maten til glyserol, monoglyserider og frie fettsyrer. For det andre fremmer de enzymets virkning ved at de omdanner det uoppløselige fettet til en emulsjon av mikroskopiske dråper som gir enzymet en stor overflate å virke på. Til sist danner de oppløselige forbindelser med en del av fettsyrene, slik at disse kan suges opp av tarmslimhinnens celler.
I tarmslimhinnen fraspaltes gallesyrene og føres med blodet til portåren og videre til leveren. Herfra utskilles de på nytt med gallen til tolvfingertarmen. Forstyrrelse av dette kretsløpet av gallesyrer, det enterohepatiske kretsløp, kan medvirke til at det dannes gallestein.
Manglende produksjon og utskillelse av galle rammer først og fremst fettabsorpsjonen i tarmen, men også fordøyelsen av protein og karbohydrat blir forstyrret. Forstyrrelser i fettfordøyelsen vil føre til at de fettløselige vitaminene A, D, E og K ikke blir tatt opp.
Ifølge greske leger i oldtiden hang sykdommer sammen med forstyrrelse i likevekten mellom kroppsvæskene. Galle var én av disse. Denne læren kalles humoralpatologi. Dette avspeiler seg fortsatt i ord som inneholder «kol» (galle). Kolerisk brukes om et oppfarende menneske, og melankoli brukes om nedstemthet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.