galleblærebetennelse

Gallestein sees hos 90–98 prosent av pasientene med galleblærebetennelse. Noen ganger finner man små gallesteiner som har kilt seg fast ved utløpet fra galleblæren. De aller fleste personer med gallestein har imidlertid ingen plager fra dette.

Noen ganger finner man tarmbakterier, som trolig finner veien opp fra tolvfingertarmen via galleveiene. Oftest påvises imidlertid ikke bakterier, og man tror at det er kjemiske egenskaper ved gallen som forårsaker irritasjon og betennelse.

Symptomene kan starte som et gallesteinsanfall med smerter og ømhet under høyre ribbeinsbue der galleblæren sitter. Gallesteinsanfall kommer gjerne etter et fettrikt måltid. Smertene vedvarer og øker, og det kan tilkomme kvalme, oppkast, feber og redusert allmenntilstand.

Diagnosen stilles på bakgrunn av det typiske symptombildet. Pasientene får som regel vondt hvis man trykker over området galleblæren ligger i.

Galleblærebetennelse påvises med sikkerhet ved hjelp av ultralyd, som kan påvise en betent og forstørret galleblære, i tillegg til gallestein.

Behandlingen av en akutt galleblærebetennelse består først og fremst i smertebehandling og eventuelt korreksjon av forstyrrelser i salt- og væskebalansen.

Avhengig av allmenntilstand og tilstedeværelse av feber, vurderes behovet for antibiotika. Ved mistanke om at galleblæren kan sprekke (ruptur), opereres pasienten umiddelbart der man fjerner galleblæren (kolecystektomi). Hvis det ikke er fare for ruptur, fjerner man som oftest galleblæren innen én ukes tid, eventuelt etter noen få måneders ventetid.

Ukomplisert akutt galleblærebetennelse vil ubehandlet vare i 5–7 dager. Uten behandling vil 20–25 prosent få et nytt anfall innen tre måneders tid.

Betennelsen kan føre til at det siver galle ut gjennom veggen av galleblæren, slik at også vevet omkring blir sykt. I sjeldnere tilfeller kan det gå hull på veggen, slik at gallen strømmer ut i fri bukhule, og kan da forårsake en bukhinnebetennelse.

• gallestein
• galle
• galleblæren
• betennelse