Hørselshemning er nedsettelse av hørselen fra ganske lette, kanskje forbigående nedsettelser til fullstendig døvhet, anacusis. Hørselshemning forekommer meget hyppig og i alle aldrer, men øker med årene. Hørselshemning kan være medfødt på grunn av arv, skader i fosterlivet eller skader ved fødselen, eller den kan være ervervet på grunn av sykdom i øregangen, mellomøret eller det indre øre, hørselsnerven med hjernens hørebaner. Den kan også skyldes økende alder, såkalt alderstunghørthet eller presbyakusis, eller skader, som for eksempel ved larmpåvirkning eller hodeskader.

Man skiller mellom to hovedtyper hørselshemning:

  • mekanisk eller ledningstype, hvor årsaken sitter i den mekaniske delen av øret, det vil si øregangen eller mellomøret
  • persepsjonstype eller nevrogen type, hvor årsaken sitter i den nervøse del av høreorganet, det vil si det indre øret, hørenerven eller hørebanene i hjernen

Omlag 80 prosent av alle med hørselshemning har persepsjonstypen.

Hørselshemning av mer uttalt grad er et meget betydelig sosialt handikap og ofte en psykisk påkjenning. Behandling av lettere hørselshemning hos barn, særlig i skolealderen, er av stor betydning, likeså forebyggende arbeid. Larmskade av hørselen kan forekomme for eksempel i industrien eller ved skyting i militæret eller jakt, ved bruk av motorsag, i diskotek og så videre. En del hørselsnedsettelser, som for eksempel otosklerose, kan bedres ved operative inngrep. Ganske mange kan hjelpes ved bruk av høreapparat.

Forekomst

Betegnelsen hørselshemmede omfatter både døve og tunghørte. Totalt regner man med at det er 250 000–300 000 hørselshemmede personer i Norge, 3500–4000 av dem er døve. De fleste hørselshemmede er eldre mennesker hvor hørselstapet skyldes aldersforandringer i det indre øre, hørenerven og de sentrale hørselsbaner. Det totale antall hørselshemmede barn anslås å være mellom to og tre promille.

Lydledningsforstyrrelser

Det er mange årsaker til lydledningsforstyrrelser.

Tilstopping av øregangen

Vokspropp i øregangen kan gi et plutselig og uttalt hørselstap. Voksproppen fjernes best ved skylling med lunkent vann etter inndrypping av et bløtemiddel som kjøpes reseptfritt på apotek. Fremmedlegemer i øregangen må fjernes av lege.

Misdannelser i øregangen

Misdannelser i øregangen, som regel kombinert med misdannelse av det ytre øre, er sjeldne. Bedring av hørselen kan oppnås både med kirurgi og høreapparat.

Tilstopping av øretrompeten

En vanlig årsak til hørselsnedsettelse hos barn er væskeansamling i mellomøret (sekretorisk otitt). Årsaken er for dårlig utlufting av mellomøret gjennom øretrompeten. Ofte starter det med en øvre luftveisinfeksjon. En forstørret svelgmandel (falsk mandel) kan også være av betydning. Spontan helbredelse er vanlig etter en til to måneder. Hvis behandling er nødvendig, vil lufting av mellomøret med et lite plastrør i trommehinnen (dren) gi rask bedring av hørselen. Kirurgisk fjerning av svelgmandelen kan også komme på tale.

Mellomørebetennelse

Ved akutt mellomørebetennelse er det også hørselsnedsettelse, men de dominerende symptomene er øresmerter og feber. Hvis behandling er nødvendig, brukes antibiotika. Sykdommen er i våre dager godartet, og normalisering av hørselen etter noen uker er det vanlige.

Ved kronisk mellomørebetennelse er årsaken til hørselsnedsettelse større eller mindre hull i trommehinnen med mer eller mindre uttalte forandringer i mellomøret. Ved den mest alvorlige formen for kronisk mellomørebetennelse er det en ansamling av avstøtte epitelceller og betennelsesceller i mellomøret (kolesteatom), som destruerer mellomøreknoklene og dermed bryter forbindelsen mellom trommehinnen, eventuelt trommehinneresten, og sneglehuset, og er årsaken til en stor hørselsnedsettelse. Denne formen for kronisk ørebetennelse kan gi døvhet ved at betennelsen brer seg til sneglehuset. Behandlingen er kirurgisk og tar sikte på å hindre komplikasjoner og rekonstruere mellomøreknoklene for å bedre hørselen. Hvis ikke hørselsforbedrende operasjon lykkes, er det nødvendig med høreapparat.

Otosklerose

Otosklerose gir hørselsnedsettelse ved at stigbøylen gror fast i det ovale vindu. Sykdommen er hyppigst hos kvinner i 40-årsalderen, og hørselen kan normaliseres hos de fleste ved operasjon. Et tilfredsstillende alternativ for mange er høreapparat.

Hørselsnedsettelse ved hodeskader kan skyldes at mellomøreknoklene kommer ut av stilling. Også dette kan rettes ved operasjon.

Lydpersepsjonsforstyrrelser

Sansecellene i sneglehuset kan skades av sterk lyd. Dette var tidligere vanlig i industrien og militæret. Bruk av hørselvern har redusert denne typen yrkesskade. Hyppigste årsak er nå hobbyvirksomhet som jakt og bruk av motorsag i fritiden. Hørselsnedsettelsen er til å begynne med størst ved 4000 hertz, men ved fortsatt lydpåvirkning brer den seg til andre frekvenser. Den samme typen hørselsnedsettelse kan forekomme ved cellegiftbehandling for kreft og enkelte typer antibiotika. Når hørselsnedsettelsen skyldes skade av sansecellene i sneglehuset, vil det ofte være sterk øresus (tinnitus) og forvrengning av de lydene som høres. Karakteristisk er økt følsomhet for sterke lyder. Disse fenomenene gjør at når skaden er lokalisert til sansecellene i sneglehuset, er det ofte vanskelig å korrigere hørselsnedsettelsen med høreapparat.

Ved Méniéres sykdom er det perioder med ensidig nedsatt hørsel, sterk øresus og svimmelhet som kommer plutselig og varer fra minutter til flere timer. Etter anfallet bedrer hørselen seg noe, men mange anfall resulterer i et stort permanent hørselstap. Årsaken antas å være trykkøkning i sneglehusets væske (endolymfen). Hvorfor slike trykkøkninger oppstår, er imidlertid ukjent. Noen særlig effektiv behandling finnes ikke, men noen har nytte av vanndrivende medikamenter (diuretika). Det er også stor uenighet om hvorvidt operasjon er nyttig. Som nevnt ovenfor kan det være vanskelig å tilpasse høreapparat.

Aldersbetinget hørselsnedsettelse

Aldersbetinget hørselsnedsettelse (presbyakusis) forekommer hos 10–12 prosent av befolkningen over 70 år. Årsaken er degenerative forandringer i sneglehuset, hørenerven og hørselbanene i hjernen. Hos de fleste vil høreapparat være nyttig. Svulst på 8. hjernenerve gir hørselstap og som regel balanseforstyrrelse. Svulsten er godartet og kan som regel opereres, men det er sjelden at hørselen kan reddes. Ved hodeskade med brudd i kraniet kan sneglehuset eller hørenerven skades og gi stor hørselsnedsettelse som i de fleste tilfeller vil være varig.

Virusinfeksjoner kan angripe hørenerven og gi plutselig hørselsnedsettelse. Sikker behandling finnes ikke, men betydelig spontan bedring er ikke uvanlig. Uttalt hørselsnedsettelse kan også være komplikasjon til hjernehinnebetennelse. Som regel vil hørselsnedsettelsen da være permanent.

Medfødt hørselsnedsettelse

Medfødt hørselsnedsettelse forekommer hos 1 av 1000. Omkring halvparten er arvelige. Andre årsaker er forskjellige infeksjoner hos moren i første del av svangerskapet, for eksempel virus eller toksoplasmose, eller perioder med oksygenmangel i svangerskapet eller under fødselen. Tidligere var infeksjon med røde hunder hos moren en kjent og fryktet årsak til nedsatt hørsel, eventuelt døvhet, hos barnet.

Foreninger

Det finnes flere interesseorganisasjoner for hørselshemmede, blant annet Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund. Norges hørselsvern er en sammenslutning av foreninger fra hele landet, som har til formål å ivareta de hørselshemmedes interesser og best mulig å hjelpe dem til å bli uavhengig av sin nedsatte hørsel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Nina Sellæg

Hei, redaktør Store norske leksikonPå denne siden har det nok sneket seg inn en feil: http://snl.no/h%C3%B8rselshemning"Det totale antall hørselshemmede barn er anslått til 3–5 %".Fagansvarlig på hørsel i Statped, Gudmund Eikli, skriver dette:"Dette må være feil. Mine undersøkelser og beregninger opp gjennom mange år antyder mellom 2 og 3 promille. Dette samsvarer med mange forskjellige kartlegginger og undersøkelser. Hendar-rapporten opererer med 2,8 ‰. Muligens har det blitt med en null for lite her…?"Med vennlig hilsenNina Sellægredaktør sansetap.no

svarte Georg Kjøll

Hei NinaDet stemmer nok at det har sneket seg inn en null for mye, selv om jeg ikke har tilgang til kildene denne usignerte artikkelen ble skrevet på bakgrunn av sin tid, og dermed får sjekket. Men jeg har gjort om på det aktuelle avsnittet og lagt inn en referanse og lenke til Hendar-rapporten, slik at dette nå skal være bli riktig. Forøvrig har ikke denne artikkelen blitt oppdatert siden siste papirutgaven av leksikonet, så det kan godt være at det er mer stoff som burde få en gjennomgang. Dessverre er det ingen fagansvarlige inne på dette området akkurat nå, men om du vet eller andre vet om folk som kan bidra er de hjertelig velkommen til å foreslå revisjoner ved å bruke funksjonen 'Funnet en feil? Foreslå endring'under artikkelteksten.Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg