inkubasjonstid

Inkubasjonstidens lengde avhenger av mengden smittestoff og hvilken vei det kommer inn i kroppen samt hvor raskt smittestoffet oppformerer seg hos den smittede. Også den smittedes immunrespons kan påvirke inkubasjonstid.

Årsaken til at man ikke er syk i inkubasjonsperioden når man faktisk har den patogene mikroorganismen i kroppen, er at det trengs en viss mengde mikroorganismer for at det kan utvikles symptomer. Det er egenskaper ved mikroorganismene som avgjør hvilken smittedose som er tilstrekkelig for å fremkalle infeksjon. Dette kan være så lite som under 10 celler, for eksempel for Giardia-parasitten, mens det for kolera som regel trengs mange millioner bakterieceller.

Dersom inkubasjonstiden er lang, kan det også handle om at skadene på vev som følge av infeksjonen ligger et annet sted i kroppen enn der mikroorganismene kom inn i kroppen (inngangsporten). Viruset som forårsaker vannkopper smitter for eksempel via øvre luftveier, men skadene er først og fremst i huden. Viruset som forårsaker rabies må vandre langs nervene til hjernevev for å forårsake vevskade og inflammasjon, noe som kan ta årevis dersom smitten kommer fra for eksempel foten. Influensavirus sin inngangsport er også via nese og munn, og kan raskt infisere cellene i luftveier slik at det relativt raskt oppstår symptomer.

En person kan være smittsom under inkubasjonstiden. Eksempler på sykdommer som smitter i inkubasjonstiden er kikhoste, hepatitt A og meslinger. Barnesykdommen vannkopper er smittsom allerede før man har fått utslett. Influensa smitter også dagene før man utvikler symptomer, men smittsomheten er som høyest når man er som sykest. Covid-19 har en inkubasjonstid på 2—14 dager. Kjennskap til inkubasjonstiden er nyttig for smittesporing og smitteforebyggende arbeid, som tid i karantene. Det å ha kunnskap om inkubasjonstiden kan også gi nyttig informasjon om prognose, og forventet varighet av sykdommen.

En beslektet term er latenstiden som betegner tiden fra smittetidspunktet til den smittede er blitt smitteførende (og dermed kan smitte andre). Latenstiden kan være kortere enn inkubasjonstiden ved noen sykdommer, altså at en smittet person kan smitte andre før vedkommende selv utvikler symptomer på sykdom. Det gjelder blant annet ved covid-19. Ved enkelte sykdommer er inkubasjonstiden lik latenstiden, mens den ved andre sykdommer er lenger enn inkubasjonstiden.

¹ Ved noen infeksjoner kan inkubasjonstiden i enkelte tilfeller avvike betydelig fra den som er angitt

• smittsom sykdom